Fareskilt

Tenk deg at du har med en venn i passasjersetet som kjenner vegen godt. Litt før en krapp sving sier hen: «Nå kommer det en skarp sving til høyre.» Hen tar ikke over rattet og sier ikke hvor fort du skal kjøre, men du får beskjed tidsnok til å gjøre noe med det. Det er akkurat det et fareskilt gjør.

Trekanten som sier «snart»

De fleste fareskilt er trekantede, med rød kant, hvit bunn og et svart symbol. Symbolet forteller hva slags fare som kommer. Trekanten betyr ikke at noe er forbudt eller påbudt. Den betyr «vær forberedt».

Ved vegarbeid kan fareskiltet ha gul bunn i stedet for hvit. Den gule fargen forteller at skiltet er midlertidig, mens symbolet fortsatt forteller hva faren er. Det samme gjelder underskilt som hører til et midlertidig skilt. Et gult skilt gjelder like mye som et hvitt.

Skiltet står før faren – bruk strekningen

Et fareskilt står et stykke før faren, ikke ved den. Det er hele poenget: du skal rekke å se skiltet, forstå det og tilpasse deg før du er framme. Hvor langt det er mellom skiltet og faren, avhenger av fartsnivået og forholdene på stedet. Ved en planovergang står skiltet for eksempel mellom 50 og 250 meter før, og lengst unna der farten er høy. Noen ganger forteller et underskilt hvor langt det er, eller hvor lang strekningen med faren er.

Strekningen mellom skiltet og faren er forberedelsestiden din. Da skal farten ned, blikket skal gå dit faren kan komme fra, og du skal være ferdig med å bremse før du er framme. Venter du med å bremse til du ser faren, har du kastet bort hele varselet.

Et fareskilt gir ingen ny fartsgrense. Det er du som vurderer hvor mye farten skal ned, og det gjør du ved å stille deg tre spørsmål:

1. Hva er faren?
2. Hvor kan den dukke opp fra?
3. Hva må jeg gjøre nå, før jeg er framme?

Fareskiltene du oftest møter

Bla gjennom skiltene under. De er sortert etter hva slags fare de varsler: først vegen selv, så trafikken rundt deg, og til slutt det som plutselig kan komme inn i vegen.

Farlig sving (100)

Svingen kan være krappere enn den ser ut. Senk farten før svingen, ikke inne i den.

Når vegen selv er faren

Sving, innsnevring, ujevnheter, glatt føre og ras har én ting felles: de gjør det vanskeligere å styre og bremse. Derfor er rekkefølgen viktig. Brems mens bilen går rett fram, før du kommer til det vanskelige partiet. Bremser du inne i svingen, eller akkurat når hjulene treffer ujevnheten, ber du dekkene om å gjøre to ting samtidig. Det er da bilen lettest mister grepet.

Legg merke til hvorfor skiltet for glatt kjørebane settes opp: det varsler om glatt føre «på grunn av særlige forhold». Det kan være is, men like gjerne grus, løv, oljesøl eller en bru som fryser før resten av vegen. At du ikke ser is, betyr ikke at skiltet ikke gjelder.

Når trafikken rundt deg er faren

Noen fareskilt handler ikke om vegen, men om hvem du kan møte. Skiltet for farlig vegkryss er det viktigste av dem å forstå riktig. Det varsler et kryss der vanlig vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder. Skiltet gir deg ikke forkjørsrett, og det krever ikke at du stanser. Det forteller deg at du må vike for dem som kommer fra høyre, og at krysset kan være vanskelig å oppdage i tide.

Skiltet for møtende trafikk står der kjørebanen har trafikk i begge retninger, typisk der en veg med atskilte kjøreretninger går over til vanlig tofelts veg. Etter mange kilometer uten møtende biler er det lett å glemme at de nå kommer rett på andre siden av midtlinjen. Skiltet betyr ikke at vegen blir smalere. Innsnevring har egne skilt.

Når noe kan komme inn i vegen

Barn, dyr og vegarbeid er vanskelige av samme grunn: faren står ikke stille og venter på deg. Et barn kan springe ut etter en ball, og en elg kan stå i skogkanten og gå rett ut. Når faren kan bevege seg, må du følge med til sidene, ikke bare rett fram.

Viltskiltet står der dyr ofte krysser vegen. Dyrene er vanskeligst å se i skumring, om natta og i gryningen, og de går ofte flere sammen. Har ett dyr krysset, kan det neste komme rett etter. Senk farten, og følg med langs begge vegkanter.

Fareskiltet for vegarbeid gjelder også når du ikke ser noen arbeidere. De kan stå bak en maskin, og vegen kan ha løs grus, skarpe kanter eller hull. Kjør som om noen jobber der, for det gjør de ofte.

Sidevind er annerledes, fordi du ikke kan se faren i det hele tatt. Vindkastene kommer brått, typisk når du kjører ut på en bru eller forbi en åpning i skogen. Høye biler og biler med tilhenger får kjenne det mest.

Planovergang – med eller uten bom

Der vegen krysser jernbanen, varsler et fareskilt om planovergangen. Det finnes to: ett for overgang med bom (134) og ett for overgang uten bom (135). Forskjellen ligger i hva som stopper deg.

Ved en overgang med bom går bommen ned, og lys og lyd varsler når toget kommer. Ved en overgang uten bom kan det likevel være lys- og lydsignal, men det kan også mangle signaler helt. Da er det bare du som kan sjekke om det kommer et tog.

Uansett hvilket skilt du ser: senk farten, se og lytt i begge retninger, og kjør aldri inn på sporet før du vet at du kommer helt over på andre siden. Et tog kan ikke svinge unna, og det trenger svært lang strekning for å stoppe.