Linjer og sperreområder i veibanen

Farge er ikke pynt

Veimerkingen er et språk i selve veibanen. Farge, linjetype, piler og symboler forteller blant annet hvilken trafikk som finnes på den andre siden av en linje, om du kan krysse den, hvor du skal stoppe og hvilket felt du bør velge. Leser du oppmerkingen tidlig, kan du plassere bilen riktig før du må handle.

Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger, eller som tydeliggjør kjøreretninger, er gul. En gul linje varsler altså at det du finner på den andre siden er motgående trafikk, ikke bare et annet felt i samme retning. All annen oppmerking - inkludert oppmerking for sykkelfelt som tillater kjøring mot enveisreguleringen i vegen - er hvit.

Fargen gir deg dermed en rask pekepinn på hva som befinner seg på den andre siden av linjen: Gul oppmerking brukes normalt der motgående kjøreretninger skilles, mens hvit oppmerking blant annet skiller felt i samme retning og markerer veikanten.

Linjer utført med opphøyde, tettsittende ribber – profilerte linjer – regnes juridisk som heltrukne linjer, selv om de kan se stiplede ut. Vegbanereflektorer kan supplere vanlig oppmerking, og ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen.

Langsgående linjer: kjørefelt, varsel og sperre

Langsgående linjer hjelper deg å forstå hvordan kjørebanen er delt og hvor mye frihet du har til å flytte bilen sideveis.

Kjørefeltlinje er en hvit, stiplet linje mellom felt i samme retning. Den kan krysses når det skjer i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser, altså ved et ordinært, forsvarlig feltskifte.

Varsellinje har lengre streker og kortere mellomrom enn kjørefeltlinjen, og varsler at forholdene blir mer krevende. Gul varsellinje angir at sikten fremover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit varsellinje angir fare ved å skifte kjørefelt. Varsellinje kan også finnes på sykkelveger for å skille retninger, og på korte strekninger av gang- og sykkelveg med dårlige siktforhold.

Poenget med varsellinjen er at du skal bli mer forsiktig *før* situasjonen blir kritisk. Ser du en gul varsellinje foran en bakketopp eller sving, bør du derfor allerede ha begynt å vurdere om sikten er god nok før du eventuelt kjører forbi.

Sperrelinje er en heltrukken linje som skiller kjørefelt. Det er forbudt å kjøre på eller over en sperrelinje, eller til venstre for en gul sperrelinje. En sperrelinje kan derfor gjøre selv en ellers lovlig forbikjøring ulovlig, fordi manøveren krever at du krysser linjen.

Kombinerte linjer og skillelinje

Kombinerte linjer består av én stiplet og én heltrukken linje side om side. Du skal rette deg etter linjen som ligger nærmest din side. Derfor kan to førere på hver sin side av de samme linjene ha ulike regler for om linjene kan krysses.

En fører som likevel har kjørt over i feltet for motgående kjørende – for eksempel under en forbikjøring – kan kjøre tilbake til høyre vegside selv om det da betyr å krysse en linje som er heltrukken sett fra den opprinnelige siden. Dobbel, gul varsellinje viser et skille mellom kjørefelt der kjøreretningen kan varieres, som i enkelte reversible felt.

Skillelinje skiller et vanlig kjørefelt fra et fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, tungtrafikkfelt, sykkelfelt eller annet felt med spesiell bruk. Ser du en skillelinje, må du derfor bruke skilt, symboler og tekst i veibanen til å finne ut hvem feltet på den andre siden er beregnet for.

Ledelinje viser hvordan kjørefelt føres, eller hvilke svingebevegelser som er tiltenkt, gjennom et vegkryss – særlig når feltforløpet ellers kunne vært uklart. Kantlinje er en hvit linje som markerer kjørebanens ytterkant og hjelper deg å holde avstand til veiskulderen, særlig i mørke og dårlig vær.

Sperreområde

Det er forbudt å kjøre på et sperreområde som er avgrenset av en heltrukken linje. Et sperreområde kan også bestå av to parallelle, langsgående sperrelinjer med høyst 100 centimeter mellom seg, der det i tillegg er fresing mellom linjene. Denne kombinasjonen regnes juridisk som ett sammenhengende sperreområde.

Sperreområder brukes typisk der kjørefelt deler seg eller møtes, foran øyer i kjørebanen eller der en midtrabatt er malt i stedet for bygget. Formålet er det samme som en fysisk trafikkøy: du skal ikke kjøre inn i eller gjennom området.

Tverrgående oppmerking: stopp, vikelinje og kryssing

Tverrgående oppmerking forteller hvor noe skjer *på tvers* av kjøreretningen din.

Stopplinje er en heltrukken tverrlinje som viser nøyaktig hvor et kjøretøy skal stanse når et offentlig trafikkskilt eller trafikklyssignal påbyr stans. Vikelinje ("haitenner") viser det stedet der vikeplikten inntrer - altså hvor du senest skal ha vurdert om du må vike, ikke nødvendigvis der du fysisk må stoppe dersom sikten er god og vegen er fri.

Forskjellen er viktig: Ved stopplinjen skal bilen faktisk stoppe når stans er påbudt. Ved en vikelinje trenger du ikke nødvendigvis å stoppe dersom veien er fri og du kan overholde vikeplikten uten det.

Gangfelt-oppmerkingen gjelder selv om skilt 516 «Gangfelt» ikke er satt opp - de brede, hvite stripene alene er nok til at trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder på stedet.

Sykkelkryssing er en egen oppmerking, ofte to stiplede parallelle linjer, som viser hvor syklende og førere av liten elektrisk motorvogn skal krysse kjørebanen. En sykkelkryssing er ikke det samme som et gangfelt, og gir ikke i seg selv syklende samme rettigheter som gående har i gangfelt.

Fartshump kan varsles med egen oppmerking i tillegg til skiltet, slik at humpen blir lettere å oppdage også i mørke eller nedbør.