Ny til båtliv?

Har du kjøpt din første båt, eller skal du låne en i sommer, uten noen gang å ha hørt ordet «babord»? Denne artikkelen er for deg. Mye av pensumet forutsetter at du kjenner igjen ord og vaner fra båtlivet. Les dette først, så gir resten av artiklene mer mening.

Du trenger ikke kunne noe fra før

Båtførerprøven er laget for at hvem som helst skal kunne lære seg trygg båtføring, ikke bare de som har vokst opp på brygga. Det er helt normalt å møte et ord i første spørsmål du ikke aner hva betyr. Det er nettopp derfor artiklene og begrepslisten finnes. Ta deg tid til lesestoffet før du kaster deg over prøveeksamen. Det er en snarvei, ikke en omvei.

Hvem må ha båtførerbevis?

Er du født 1. januar 1980 eller senere, må du ha båtførerbevis for å føre en fritidsbåt som er over 8 meter lang eller har motor på mer enn 25 hestekrefter. Er du født før 1980, kan du føre fritidsbåt inntil 15 meter uten bevis, men Sjøfartsdirektoratet anbefaler likevel alle å ta prøven.

Du kan ta prøven fra du er 14 år, men beviset får du først når du fyller 16. Fram til da kan du bare føre båter opptil 8 meter med høyst 10 hestekrefter, selv om du har bestått. Alle grensene står i artikkelen «Føreransvar, båtførerbevis og sikkerhetskrav».

Hva prøven handler om

Prøven bygger på Sjøfartsdirektoratets pensum, som har fire deler: sjømannskap, lover og regler, navigasjon og kartlesing, og en siste del med spesielt viktige emner som vektlegges mer på prøven. Den siste delen handler om sjømerker, kartsymboler, hvem som skal holde av veien, lanterner, promille og flyteutstyr, kystradio og farene ved høy fart. Artiklene i appen følger denne inndelingen.

Sjøvettreglene

Sjøvettreglene er ikke en forskrift, men Sjøfartsdirektoratets grunnregler for hvordan du ferdes sikkert i båt. Sjøveisreglene, derimot, er loven om vikeplikt, lanterner og lydsignaler. Mange blander dem sammen. Sjøvettreglene er disse:

De tre første reglene handler om det du gjør før du legger fra land. Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og gjør turen hyggeligere. Utstyret du tar med, må være i orden og lett å få tak i. Og båten skal bare brukes når vær og farvann gjør det forsvarlig.

De tre neste er de mest konkrete. Å følge sjøveisreglene betyr å overholde bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring. I fritidsbåter under 8 meter er det påbudt å ha på seg redningsvest eller flyteplagg, og båter fra 8 meter og oppover skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord. Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.

Den siste regelen minner om at sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar. Du deler sjøen med andre båtfolk, med badende og med dyrelivet. Vikeplikt, flyteutstyr og promille får egne artikler senere i læringsløpet.

Forbered deg på at det kan skje en ulykke, og tenk gjennom hvordan du bør forholde deg: Behold roen, bli ved båten og tilkall hjelp.

Hvorfor har båtfolk så mange rare ord?

Sjøfart er en gammel tradisjon med et eget språk, bygget opp for at kommunikasjon om bord skal være kort og entydig selv i dårlig vær eller når det haster. «Babord» og «styrbord» er alltid faste sider på båten, uansett hvilken vei du selv snur deg, mens «venstre» og «høyre» ville vært tvetydig. Du skal ikke kunne alt utenat på forhånd. Poenget er at ordene finnes for å gjøre kommunikasjon sikrere, ikke for å gjøre det vanskelig for deg.

Noen ord du møter med en gang

• Babord og styrbord: fast venstre og høyre side av båten, sett fremover mot baugen. Babord har rødt lys, styrbord grønt.
• Baugen og hekken: fremst og bakerst på båten.
• Forut og akterut: retningen fremover (mot baugen) og bakover (mot hekken).
• Tvers: rett ut fra siden av båten, 90 grader på lengderetningen.
• Lovart og le: lovart, ofte kalt lo, er siden vinden kommer fra. Le er det motsatte, siden vinden blåser mot. I le av en holme ligger du i ly.
• Skrog: selve båtkroppen. Dekk: den flate overflaten du står på. Kjøl: finnen under skroget som gir stabilitet.
• Fribord: avstanden fra vannflaten og opp til dekket, altså hvor mye av båten som stikker opp av vannet.
• Fartøy: samlebetegnelse for alt som ferdes på sjøen, ikke bare båter i vanlig forstand.
• Ror og propell: roret er bladet akterut som styrer hvor båten går. Propellen er skruen som roterer og gir båten fremdrift.
• Fortøyning og fender: fortøyningen er tauverket som holder båten fast til brygga. Fenderen er den myke puten du henger på siden, så skroget ikke slår mot kaia.
• Knop og nautisk mil: fart på sjøen måles i knop. Én knop er én nautisk mil, altså 1852 meter, per time.
• Lanterner: lysene på båten som gjør at den blir sett i mørket, og som lar andre forstå hvor den er på vei og hva den gjør.
• Ripe og esing: ripa er den øvre kanten av skroget på en åpen båt, og esingen er den tykke listen langs innsiden av den.

Dette er bare en smakebit. Begrepslisten forklarer alle ordene pensum bruker.

Slik bruker du appen

• Følg læringsløpet i rekkefølge. Artiklene bygger opp forståelsen steg for steg, i stedet for løsrevne fakta.
• Støter du på et ord du ikke kjenner, slår du det opp i begrepslisten. Den ligger alltid tilgjengelig i læringsløpet.
• Øv med spørsmål når du har lest et par artikler. Forklaringen på hvert svar viser deg hva som var riktig og hvorfor.
• Ta en prøveeksamen først når du kjenner deg noenlunde trygg. Den simulerer den ekte prøven med tidsfrist og beståttkrav.