Båten, motoren og lasten

Du ser på en brukt båt. Skiltet ved roret sier C, 5 personer, 450 kg. Hva betyr det? Tallene holder bare hvis lasten er fornuftig fordelt, båten ligger riktig trimmet i vannet, og motor og skrog faktisk er i den standen skiltet forutsetter.

CE-merking og identitet

CE-merket er produsentens egen erklæring om at båten er bygget og testet etter EØS-regelverkets krav til blant annet skrogstyrke, stabilitet, flyteevne og utslipp for den konstruksjonskategorien den er godkjent for.

Det er forbudt å selge en ny fritidsbåt eller ta den i bruk for første gang uten CE-merke. Båter som var i bruk i EØS før 16. juni 1998, er unntatt. Merket sier likevel ikke at båten passer til turen du planlegger. Det må du vurdere selv.

Kravet gjelder fritidsbåter med skroglengde mellom 2,5 og 24 meter. Noen båter er unntatt: konkurransebåter som produsenten har merket som det, historiske båter bygget før 1950 og selvbygde båter til eget bruk. En selvbygd båt er bare unntatt så lenge den som bygde den, eier den i fem år fra den tas i bruk. Selger du den før det, må den CE-merkes.

Ser du på en brukt båt, sjekker du fire ting: produsentskilt med CE-merke, WIN-kode i skroget, brukerhåndbok på et skandinavisk språk og samsvarserklæring. Samsvarserklæringen er produsentens bekreftelse på at båten oppfyller fritidsbåtforskriften. En båt som skulle vært CE-merket, men ikke er det, kan ikke omsettes lovlig. Kjøper du den uten å få vite det, har båten en kjøpsrettslig mangel, og du kan kreve retting, prisavslag, erstatning eller heving av selgeren.

Produsentskiltet viser normalt produsent, CE-merke, konstruksjonskategori, anbefalt største personantall og maksimal last. Samsvarserklæring og brukerhåndbok skal følge båten.

WIN-koden (Watercraft Identification Number) er preget inn i skroget på styrbord side av akterspeilet. Den forteller hvem som har bygget båten og når. Den sier ingenting om båten er sikker. HIN og CIN er tidligere betegnelser du fortsatt kan møte.

Tallene gjelder signifikant bølgehøyde, ikke den høyeste bølgen. Enkelte bølger blir mye høyere. Som tommelfingerregel ganger du med 1,8 for å finne den høyeste bølgen båten er bygget for: rundt 3,6 meter for kategori C.

Last, stabilitet og fribord

Skiltets grense for personer og last er én ting; hvordan du fordeler dem er en annen. Det er fordelingen som avgjør om båten faktisk er stabil, ikke bare tallet i kilo. Fribord er den loddrette avstanden fra vannlinjen til dekkslinjen eller relevant øvre skrogkant. Den laveste åpningen der vann kan renne inn, er et eget kritisk punkt. Dypgang er avstanden fra vannlinjen til båtens dypeste punkt.

Ikke overskrid produsentskiltets person- og lastgrense. Plasser tung last lavt og nær senter, sikre alt mot forskyvning og fordel personer før manøver. Vann på dekk eller i bunn, fri væske i halvfulle tanker og personer samlet høyt eller på én side reduserer stabiliteten, selv om du er godt innenfor kilo-grensen.

Trim og stabilitet

Alle sitter akter, og baugen løfter seg så du ikke ser hva som er foran deg. Det er dårlig trim. Trim er hvordan båten ligger i vannet i fart: jevnt, med baugen for høyt, eller «gravende» med baugen for lavt. Trimmen påvirkes av hvordan personer, last og drivstoff er fordelt langskips, og på mange motorbåter også av en trimknapp som vipper motoren eller drevet opp eller ned.

For mye vekt akter kan løfte baugen og skjule sikten; for mye vekt forut kan gi en våt, styringsustabil båt. Flytt personer og last før du bruker trimfunksjoner. En trimknapp retter ikke opp en dårlig fordelt last, den forsterker bare virkningen av den.

Motor og drivstoff

Motorens og skrogets tilstand avgjør om båten kommer seg trygt fram. Følg produsentens serviceplan. Sjøfartsdirektoratet anbefaler årlig vedlikehold på drivstoffilter, oljefilter og impeller, også når motoren har gått fint. Vil du bytte til en større motor, sjekker du brukerhåndboken først. Der står største motorkraft båten er bygget for, og den skal du ikke gå over, for overmotorisering kan svekke kontroll og skade konstruksjonen.

Før tur kontrolleres drivstoff, olje, kjølevæske, reimer, batteri, lekkasjer og propell. Når motoren har startet, ser du etter at det kommer kjølevann ut. Uteblir det, stopper du motoren og sjekker inntaket og impelleren. Rengjør sjøvannsfilteret jevnlig, og monter gjerne en alarm som varsler når kjølingen svikter.

Ha alltid med verktøy til enkle reparasjoner, sikringer, et ekstra drivstoffilter og et ekstra impellersett. Ryker impelleren, stopper båten, og er den skadet, blir det dårlig kjøling og mye eksos.

Motoren går fint i havna, men hoster når dere kommer ut i sjøgang. Da kan vann og smuss fra bunnen av tanken ha blitt virvlet opp og satt seg i filteret. Derfor har du alltid med et ekstra drivstoffilter.

Planlegg drivstoff med reserve. «En tredel ut, en tredel hjem, en tredel reserve» er en nyttig konservativ planleggingsregel, ikke en lov og ikke tilstrekkelig i alle båter. Forbruket øker med sjø, last, begroing og høy fart.

Skrog, rigg og korrosjon

Ved vårpussen kontrollerer du skrog, gjennomføringer, ventiler, slanger, ror, kjøl og styresystem, og holder lenseåpningene frie. På seilbåt sjekkes stående og løpende rigg, splinter i strekkfiskene, fall og seil.

Du ser at anoden på drevet er halvt borte. Den har gjort jobben sin: den tæres i stedet for propell og drev. Er mer enn halvparten borte, bytter du den. Mal aldri over en anode. Da slutter den å virke.

Har du 230 volt om bord, skal anlegget være installert av en autorisert elektriker. En jordingsfeil kan tære på metallet både i din båt og i båtene rundt deg.