A–D
- AIS — System som sender og mottar fartøysdata. Viser bare fartøy som sender, og erstatter ikke utkikk.
- Akter / akterut — Bakre del av båten / retning mot hekken.
- Akterlanterne — Hvit lanterne som lyser 135° akterover.
- Anker — Utstyr som senkes til bunnen og holder båten på plass ved friksjon og vekt i bunnmaterialet.
- Ankerkjetting — Kjetting mellom anker og ankerline som gir tyngde og slitestyrke mot bunn og skarpe kanter.
- Ankerlanterne — Hvit lanterne som viser at fartøyet ligger for anker; lyser rundt hele horisonten (360°), ulikt topplanternens forovervendte sektor.
- Ankerplass — Sted der bunnforhold, dybde og skjerming gjør det egnet å ligge for anker.
- Avdrift — Sideveis forskyvning av båtens bane forårsaket av vind eller strøm; må tas med i bestikket.
- Babord — Venstre side sett forover.
- Baugpropell — Sidepropell montert i baugen som gjør det lettere å manøvrere båten sidelengs på lav fart.
- Beaufort-skala — Skala fra 0 (stille) til 12 (orkan) som beskriver vindstyrke; bris (styrke 3–5), kuling (6–8) og storm (9–11) er de norske hovedbetegnelsene i mellom.
- Bestikk — Beregnet posisjon ut fra siste kjente posisjon, kurs, fart og tid, korrigert for strøm og avdrift.
- BLÅS — Huskeord i førstehjelp: bevissthet, luftvei, åndedrett og sirkulasjon.
- Breddegrad — Vinkelavstand nord eller sør for ekvator. Ett breddeminutt tilsvarer én nautisk mil.
- Bris — Vindstyrke 3–5 på Beaufort-skalaen (lett, laber og frisk bris). Frisk bris (5) er mer enn en båt i konstruksjonskategori D er bygd for (til og med styrke 4), og gir krapp sjø for mindre båter.
- Brygge — Fast eller flytende anlegg langs land som brukes til fortøyning.
- CE-merking — Produsentens erklæring om at et produkt som omfattes av reglene, oppfyller relevante EØS-krav.
- Deplasement — Vannmengden båten fortrenger, som i vekt svarer til båtens totale vekt.
- Deplasementsskrog — Skrogform som ikke løfter seg i fart, men bæres av oppdriften, og derfor har en fartsbegrensning som følger av skroglengden, i motsetning til et planende skrog.
- Deviasjon — Kompassfeil som skyldes magnetiske påvirkninger i egen båt, og som kan variere med kurs.
- Drivanker — Utstyr i vannet som øker motstand og reduserer drift eller holder båten i gunstig retning mot sjøen.
- Drivstoff — Bensin eller diesel som forbrukes av motoren; feil type eller forurenset drivstoff kan skade motoren og stanse den underveis.
- Dønning — Lange, jevne bølger uten lokal vind, ofte rester av vær eller vind et annet sted.
- Dypgang — Loddrett avstand fra vannlinjen til båtens dypeste punkt.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Båtførerprøven.
Les videre gratis
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
E–K
- Ekkolodd — Instrument som måler dybde ved å sende og motta lydpulser mot bunnen.
- EPIRB — Nødpeilesender for fartøy som sender identitet og posisjon via satellitt når den aktiveres.
- Esing — Tykk list langs innsiden av ripa (den øvre kanten av skroget) på en åpen båt. Mange bruker den til å feste kroker og utstyr.
- Fart over grunn (SOG) — Båtens fart i forhold til bunnen, normalt vist av GPS.
- Fartsgrense (sjø) — Høyeste tillatte fart i et avgrenset område, for eksempel en skiltet 5-knops sone nær land eller i havn.
- Fartsgrense ved badeplasser — Overalt gjelder høyst 5 knop innenfor 50 meter fra steder der folk bader eller fra bøyene ved offentlige badeplasser, også uten skilt.
- Fartøy — Samlebegrep for skip, båter og andre farkoster som ferdes på sjøen.
- Fender — Utstyr som legges mellom båten og kai eller et annet fartøy for å dempe støt.
- Fiskefartøy i arbeid — Fartøy som driver fiske med garn, snurrevad, trål eller annen redskap som innskrenker manøvreringsevnen.
- Flo og fjære — Den regelmessige stigningen og senkningen av havnivået som tidevannet gir.
- Fortøyning — Å sikre båten til land, kai, bøye eller et annet fartøy med liner.
- Fortøyningsline — Line brukt til å feste båten ved kai, brygge eller bøye.
- Fribord — Loddrett avstand fra vannlinjen til dekkslinjen eller relevant øvre skrogkant.
- Fritidsbåt — Fartøy som hovedsakelig brukes til fritidsformål og ikke i næring.
- Frittliggende fare — Sjømerke direkte på eller ved en avgrenset fare, med seilbart vann rundt der kartet tillater det.
- Fyrlykt / lykt — Navigasjonslys med kartlagt plassering, karakter og ofte fargede sektorer.
- Girkasse — Utstyr som overfører kraft fra motor til propell og styrer mellom forover, revers og fri.
- Give-way-fartøy (vikepliktig fartøy) — Fartøyet som skal holde av veien og handle tidlig og tydelig. Sjøveisreglene og prøven bruker det norske uttrykket.
- GPS — Satellittbasert posisjonssystem; nøyaktigheten kan påvirkes av mottak, datum, utstyr og brukerfeil.
- Grunne — Område med lite vann som kan være en fare for fartøy med dypgang.
- Grunnstøtt — Å ha kjørt fast på grunnen eller et skjær.
- Havari — Skade eller ulykke som gjør fartøyet helt eller delvis ute av drift.
- Hekk — Båtens bakre avslutning.
- Hekksjø — Bølger som fartøyet lager akterover; kan skade og velte andre.
- IALA A — Merkesystemet Norge bruker; i ledens hovedretning holdes rødt lateralmerke om babord og grønt om styrbord.
- IALA B — Merkesystemet brukt blant annet i Amerika og deler av Asia, der fargene på lateralmerker er speilvendt av IALA A.
- Innenbordsmotor — Motor montert inne i skroget, med propellaksel gjennom skroget eller et drev gjennom akterspeilet (hekkaggregat).
- Innhentende fartøy — Fartøy som kommer fra mer enn 22,5° aktenfor tvers og skal holde av veien til det er endelig klar.
- Innseiling — Sjøveien inn mot en havn eller et trangt farvann.
- Jetdrift / vannjet — Fremdriftssystem som suger inn vann og spyler det ut med høy fart i stedet for å bruke en propell utenpå skroget.
- Kai — Fast konstruksjon ved land som fartøy legger til ved.
- Karbonmonoksid (CO) — Fargeløs og luktfri, men farlig gass som kan danne seg ved forbrenning fra motor, varmekilder eller grill, og samle seg i lukkede rom om bord.
- Kardinalmerke — Merke som viser hvilken himmelretning det er trygt å passere på.
- Kartdatum — Geodetisk referansesystem for posisjoner i kartet, for eksempel WGS 84.
- Kartnull — Referansenivået som kartlagte dybder regnes fra.
- Kartverket — Statlig etat som blant annet utarbeider offisielle sjøkart og andre geografiske data.
- Kjøl — Langsgående forsterkning under skroget som bidrar til retningsstabilitet.
- Kjølvann — Bølger og vannbevegelse som skapes bak et fartøy i fart.
- Klyss — Føring i rekke eller dekk der fortøyningsline eller ankerkjetting går gjennom.
- Knop — Én nautisk mil per time.
- Kompass — Instrument som viser retning ved hjelp av jordas magnetfelt.
- Kompasskurs — Kursen som leses og styres på båtens kompass.
- Konstruksjonskategori — CE-kategori A–D som angir hvilke vind- og bølgeforhold båten er konstruert for.
- Krengning — Helning av båten til side, for eksempel i sving eller ved sidevind.
- Krysspeiling — Posisjonsbestemmelse ved å tegne peilinger til to eller flere kjente objekter.
- Kuling — Vindstyrke 6–8 på Beaufort-skalaen (liten til sterk kuling). Liten kuling (6) er grensen for konstruksjonskategori C og over grensen for D, så for de fleste småbåter betyr kuling at du blir i havn.
- Kurs over grunn (COG) — Retningen båten faktisk beveger seg over bunnen.
- Kystradio — Maritim radiotjeneste som formidler nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon.
- Kystvakt — Del av Sjøforsvaret som blant annet håndhever regelverk til sjøs og bistår ved søk og redning.
L–R
- Lateralmerke — Merke som viser babord eller styrbord side av en led.
- Le / lo — Le er siden vinden blåser mot; lo er siden vinden kommer fra.
- Led — Merket eller anbefalt sjøvei gjennom et farvann.
- Lekkasje — Vann som trenger inn i skroget, for eksempel etter grunnstøting eller skade.
- Lengdegrad — Vinkelavstand øst eller vest for nullmeridianen.
- Los — Person med lokalkunnskap som går om bord for å veilede navigeringen i vanskelig eller trafikkert farvann.
- Lyskarakter — Et lys' gjenkjennelige mønster av farge, lys og mørke, oppgitt i kartet.
- Manøvreringsbegrenset fartøy — Fartøy som på grunn av arbeidet sitt har begrenset evne til å avvike fra egen kurs, og som andre derfor må ta hensyn til.
- MAYDAY — Signalord for alvorlig og umiddelbar nød der øyeblikkelig hjelp trengs.
- Misvisning — Vinkelen mellom rettvisende og magnetisk nord, oppgitt med år og endring i kartet.
- MMSI — Ni-sifret identitet brukt i maritim digital radiokommunikasjon.
- MOB (mann over bord) — Situasjon der en person har falt over bord. Kast redningsbøyen straks og marker stedet, gjerne med MOB-knappen på kartplotteren, så kursendring, kontinuerlig utkikk mot personen og trygg berging.
- Molo — Konstruksjon som skjermer en havn mot sjø og bølger.
- Nautisk mil — 1852 meter.
- Nedsatt sikt — Forhold der sikten er redusert av tåke, snø, kraftig regn, sandstorm eller lignende.
- NUC (fartøy som ikke er under kommando) — «Not under command»: fartøy som på grunn av en ekstraordinær omstendighet ikke kan manøvrere som reglene krever.
- Ny fare (nødmerke) — Midlertidig merke, ofte gult og blått stripet, som markerer en nyoppdaget fare som ennå ikke er inntegnet i kartet.
- Nødbluss — Rødt bluss eller rød rakett, eller oransje røyk om dagen, som viser at et fartøy eller en person er i nød.
- Nødstopp / dødmannsknapp — Bryter som stopper motoren automatisk hvis føreren forlater rormannsplassen eller faller over bord.
- Oppdrift — Kraften som presser en gjenstand oppover i vann, avhengig av hvor mye vann den fortrenger.
- Orkan — Vindstyrke 12 på Beaufort-skalaen, den kraftigste kategorien.
- Overettlinje — To kjente punkter eller merker som, sett på linje med hverandre, viser en bestemt kurs eller led.
- PAN PAN — Signalord for en hastesituasjon som ikke er umiddelbar nød.
- Peiling — Retningen fra observatøren til et objekt, målt i grader.
- Planende skrog — Skrogform som løfter seg og glir på vannoverflaten ved høy fart, i motsetning til et deplasementsskrog.
- PLB — Personlig nødpeilesender som kan sende nødvarsel og posisjon via satellitt.
- Promillegrense — Fører av motorbåt, eller av seilbåt på 4,5 meter eller mer, regnes alltid som påvirket over 0,8 promille (småbåtloven § 33). For båter på 15 meter eller mer er grensen 0,2 promille (sjøloven § 143).
- Propell — Roterende blader som omsetter motorkraft til fremdrift i vannet.
- Radar — Utstyr som bruker radiobølger til å oppdage andre fartøy, land og hindringer, særlig nyttig ved nedsatt sikt.
- Redningsskøyte — Spesialbygd fartøy som brukes til søk og redning langs kysten.
- Redningsvest — Flyteutstyr med krage som er laget for å snu en bevisstløs person over på ryggen med ansiktet over vann. Klær og sjøgang kan likevel hindre det.
- Reflektor (radar) — Utstyr som gjør et fartøy mer synlig på andre fartøys radar.
- Rettvisende kurs — Kurs målt mot geografisk nord; kursen som tegnes i sjøkartet.
- Rundtlysende lanterne — Lanternelys som vises 360° rundt horisonten.
S–Å
- SAR (søk og redning) — Organisert innsats for å lokalisere og hjelpe fartøy eller personer i fare.
- SECURITÉ — Signalord som innleder viktig navigasjons- eller sikkerhetsmelding.
- Seilfartøy for motor — Seilbåt som går for motor; skal da følge de samme reglene som et motordrevet fartøy, og med seilene oppe om dagen vise en kjegle med spissen ned forut.
- Sektorlys — Lys med ulike farger i bestemte retninger, brukt til å vise trygg sektor og sidefarer.
- Senterledsmerke — Rødt-hvitt merke som viser seilbart vann rundt eller senter/landfall.
- Sidelanterner — Grønn lanterne på styrbord og rød på babord, hver med sektor 112,5°.
- Signifikant bølgehøyde — Gjennomsnittshøyden til den høyeste tredelen av bølgene; enkelte bølger kan være betydelig høyere.
- Sikker fart — Fart som gjør at fartøyet kan handle effektivt og stoppe innen passende avstand etter forholdene.
- Sikkerhetsutstyr — Samlebegrep for utstyr som redningsvest, brannslukker og nødbluss som fartøyet er pålagt eller bør ha om bord.
- Sjøfartsdirektoratet — Statlig direktorat med ansvar for sikkerhetsregelverk for fritidsbåt og annen skipsfart, blant annet båtførerprøven.
- Sjøkart — Kart som viser dybder, farvann, sjømerker og andre navigasjonsopplysninger til sjøs.
- Sjøveisreglene — Regler for å forebygge sammenstøt, med krav til blant annet utkikk, fart, vikeplikt, lys og signaler.
- Skjær — Fast fjellparti i eller nær vannflaten som kan være en fare for fartøy.
- Skvalpeskjær — Skjær nær vannflaten som kan være synlig eller dekket avhengig av vannstand og sjø.
- Slep — Å trekke et annet fartøy eller en gjenstand gjennom vannet.
- Slepetau — Tau brukt til å slepe et annet fartøy.
- Slipp — Rampe eller anlegg der båter kan settes i og tas opp av vannet.
- Spesialmerke — Gult merke som viser et område eller en installasjon; den konkrete betydningen står i kartet.
- Spring — Fortøyningsline som går på skrå og hindrer båten i å bevege seg forover eller akterover.
- Stabilitet — Båtens evne til å rette seg opp igjen etter å ha krenget.
- Stand-on-fartøy (fartøy som skal holde kurs og fart) — Fartøyet som i utgangspunktet skal holde kurs og fart, men som kan gripe inn når den andre ikke viker, og skal gripe inn når sammenstøt ikke kan unngås av den andre alene.
- Storm — Vindstyrke 9–11 på Beaufort-skalaen (liten til sterk storm).
- Strøm — Vannets bevegelse i en bestemt retning; havstrøm eller tidevannsstrøm påvirker fart og kurs over grunn.
- Styrbord — Høyre side sett forover.
- Tidevann — Den periodiske stigningen og senkningen av havnivået, styrt av månens og solens gravitasjon.
- Topplanterne — Hvit lanterne med sektor 225° forover, brukt av motorfartøy og i flere særkombinasjoner.
- Trafikkseparasjonssystem — Rutingssystem som skiller motsatte trafikkstrømmer i trafikkfelt og separasjonssone.
- Trim — Båtens helning forover eller bakover.
- Tvers — Retning 90° ut fra båtens lengderetning.
- Tåke — Nedsatt sikt forårsaket av vanndråper eller iskrystaller nær vannflaten.
- Underveis — Fartøy som ikke ligger til ankers, ikke er fortøyd til land og ikke står på grunn. Det kan være underveis uten fart gjennom vannet.
- Utenbordsmotor — Motor montert utenpå hekken, med propellen som en samlet enhet med motoren.
- Utkikk — Plikten til å holde kontinuerlig oppsyn ved syn, hørsel og andre tilgjengelige midler for å oppdage fare i tide.
- Vannscooter — Mindre, hurtiggående fartøy som normalt styres ved å sitte eller stå, og som følger samme regelverk som andre fritidsfartøy.
- VHF — Maritim radio for tale og digital selektiv oppringing; kanal 16 brukes til nød, hast og oppkall.
- WIN — Watercraft Identification Number, båtens unike identifikasjonsnummer; HIN og CIN er tidligere betegnelser.
- Åpent hav — Havområde utenfor kystnære farvann, ofte med større bølger og mindre skjermede forhold.
Kort oppsummert
Begreper er verktøy for å beskrive situasjonen presist. Hvis to ord blandes, gå tilbake til definisjonen og tegn situasjonen.
