Listen er et pedagogisk oppslagsverk. For tallgrenser, alderskrav, førerrettigheter og konkrete regeltekster må gjeldende regelverk kontrolleres før publisering eller eksamensbruk.
Etter artikkelen skal du kunne
- forklare sentrale moped- og trafikkbegreper med egne ord
- skille begreper som ofte blandes sammen, for eksempel kjørebane og kjørefelt, eller reaksjonsstrekning og bremsestrekning
- bruke begrepene presist når du vurderer en praktisk trafikksituasjon
- finne riktig del av regelverket når en definisjon eller tallgrense må kontrolleres
Trafikkskilt og regulering
- Fareskilt — Skilt som varsler om en fare føreren må forberede seg på.
- Fartsgrense — Høyeste tillatte fart, med plikt til å kjøre saktere når forholdene krever det.
- Forbudsskilt — Skilt som forbyr eller begrenser en handling eller bestemte kjøretøy.
- Fortau — Del av veien hovedsakelig bestemt for gående.
- Gang- og sykkelvei — Vei bestemt for gående og syklende, ikke for moped.
- Kollektivfelt — Felt reservert for kollektivtrafikk og eventuelle andre kjøretøy angitt i reglene eller på underskilt.
- Midlertidig skilting — Tidsbegrenset skilting, ofte ved veiarbeid eller omkjøring.
- Motortrafikkvei — Veitype med særskilte regler og forbud mot moped.
- Motorvei — Veitype med særskilte regler og forbud mot moped.
- Opplysningsskilt — Skilt som beskriver vei, kjørefelt, område eller trafikkordning.
- Påbudsskilt — Skilt som krever en bestemt kjøreretning eller handlemåte.
- Soneskilt — Skilt som innfører en regel for et område til sonen avsluttes.
- Sykkelfelt — Eget kjørefelt for syklende, ikke et kjørefelt for moped.
- Trafikkskilt — Offentlig skilt som varsler, påbyr, forbyr eller opplyser om trafikkregler.
- Underskilt — Skilt som presiserer hvem, når, hvor eller hvordan hovedskiltet gjelder.
- Vikeplikt- og forkjørsskilt — Skilt som bestemmer rekkefølgen mellom trafikanter.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for moped.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Veioppmerking og trafikksignaler
- Brutt linje — Linje som kan krysses når det er lovlig og sikkert.
- Delelinje — Linje som skiller felt i samme kjøreretning.
- Gangfelt — Oppmerket kryssingssted for gående.
- Heltrukken linje — Linje som normalt ikke skal krysses.
- Kantlinje — Linje som viser kanten av kjørebanen.
- Kjørebane — Den delen av veien som er bestemt for vanlig kjøring med kjøretøy.
- Kjørefelt — Langsgående del av kjørebanen for én rekke kjøretøy.
- Midtlinje — Linje som skiller trafikk i motsatte retninger.
- Pilsignal — Lyssignal som gjelder én bestemt kjøreretning.
- Politiets tegn — Tegn fra politiet som går foran skilt, signaler og vanlige trafikkregler.
- Retningspil — Pil i kjørebanen som viser hvilken retning feltet skal brukes i.
- Sperreområde — Oppmerket område som ikke skal brukes som vanlig kjørefelt.
- Stopplinje — Linje som viser hvor kjøretøyet skal stanse.
- Trafikklys — Lyssignal som regulerer hvem som kan kjøre eller gå.
- Veioppmerking — Linjer, symboler og tekst i veibanen som leder eller regulerer trafikken.
- Vikelinje — Trekantmarkering som viser hvor vikeplikten gjelder.
Vikeplikt, kryss og plassering
- Buss fra holdeplass — Buss som skal gis mulighet til å kjøre ut når vilkårene i reglene er oppfylt.
- Feltskifte — Overgang til et annet kjørefelt med vikeplikt for trafikken i feltet.
- Fletting — Sammenføring av felt der trafikantene skal tilpasse seg gjensidig.
- Forkjørsrett — Situasjon der andre har vikeplikt, uten at du fritas fra aktsomhet.
- Forkjørsvei — Vei der trafikk fra sideveier normalt har vikeplikt.
- Hindring — Objekt eller forhold som blokkerer deler av eget felt.
- Høyreregelen — Regel om vikeplikt for trafikk fra høyre når ingen annen regulering gjelder.
- Høyresving — Sving som krever kontroll av gående, syklende og trafikk på høyre side.
- Kryss — Sted der veier møtes eller krysser hverandre.
- Myk trafikant (støttebegrep) — Særlig ubeskyttet trafikant, for eksempel gående eller syklende.
- Plassering — Valg av posisjon i kjørefeltet for sikt, sikkerhet og tydelighet.
- Rundkjøring — Kryss med sirkulerende trafikk rundt en sentraløy.
- Sikkerhetsrom (støttebegrep) — Plass rundt mopeden som gir mulighet til å reagere eller endre kurs.
- Stoppskilt — Skilt som krever full stans og vikeplikt.
- Svinging — Retningsendring som kan krysse andres ferdselslinje.
- Utkjøring — Kjøring inn på vei fra eiendom, parkeringsplass eller lignende område.
- Utrykningskjøretøy — Kjøretøy under utrykning som skal gis fri vei.
- Venstresving — Sving som ofte krever plassering mot midten og kontroll av møtende trafikk.
- Vikeplikt — Plikt til å opptre slik at den andre trafikanten ikke må endre fart eller retning for å unngå fare.
Moped, førerrett og dokumenter
- AM146 — Førerrettskode for tohjuls moped og enkelte lette tre- og firehjuls mopeder.
- AM147 — Førerrettskode for tre- og firehjuls moped, men ikke tohjuls moped.
- Ansvarsforsikring — Lovpålagt forsikring som dekker skade kjøretøyet påfører andre.
- Egenvekt — Kjøretøyets vekt i definert kjøreklar tilstand.
- Firehjuls moped — Moped med fire hjul.
- Førerkortkode — Kode som presiserer hvilken type moped eller hvilke vilkår førerretten gjelder.
- Førerrett — Juridisk rett til å føre bestemte kjøretøy.
- Kjennemerke — Registreringsskilt som identifiserer kjøretøyet.
- Kjøretøygruppe — Registrert kategori som avgjør hvilke regler og førerrettigheter som gjelder.
- Klasse AM — Førerkortklasse for moped.
- L-skilt — Merking som viser at kjøretøyet brukes til øvelseskjøring.
- Ledsager — Person som følger og veileder under øvelseskjøring.
- Moped — Motorvogn registrert i mopedgruppen og konstruert innenfor gjeldende krav.
- Moped-ATV — Tre- eller firehjuls kjøretøy som er registrert som moped og har ATV-lignende utforming.
- Mopedbil — Lukket tre- eller firehjuls moped med billignende karosseri og betjening.
- Nyttelast — Tilgjengelig vekt for fører, passasjer og last innenfor tillatt totalvekt.
- Ombygging — Endring av kjøretøyets konstruksjon eller utstyr.
- Rammenummer — Unik identifikasjonskode på kjøretøyets ramme.
- Registrering — Offentlig innføring av kjøretøyet med identitet og tekniske opplysninger.
- Sitteplass — Godkjent plass for fører eller passasjer oppført i vognkortet.
- Tillatt totalvekt — Høyeste godkjente vekt med personer og last.
- Tohjuls moped — Moped med to hjul, ofte med motorsykkellignende betjening.
- Trehjuls moped — Moped med tre hjul.
- Trimming — Ulovlig eller ikke godkjent endring som øker mopedens ytelse eller toppfart.
- Typeskilt — Skilt på kjøretøyet med produsent- og typeopplysninger.
- Vognkort — Dokument med registrerte opplysninger om kjøretøytype, vekt, sitteplasser og tekniske data.
- Øvelseskjøring — Kjøring under opplæring med ledsager etter bestemte krav.
- Helsekrav — Minstekrav til blant annet syn og helse som må være oppfylt for å ha førerrett.
- Offentlig reaksjon — Følge av en overtredelse, for eksempel gebyr, bot, bruksforbud, avskilting eller tap av førerrett.
Fart, avstand, veigrep og synlighet
- Bakketopp — Høyeste del av en stigning, der sikten ofte er begrenset.
- Blending — Midlertidig redusert syn på grunn av sterkt lys.
- Blindsone — Område rundt et kjøretøy som føreren ikke kan se direkte eller i speil.
- Bremsestrekning — Strekningen fra bremsingen begynner til mopeden stanser.
- Fart — Hvor raskt mopeden beveger seg.
- Fartsforskjell — Forskjellen mellom mopedens fart og farten til trafikken rundt.
- Friksjon (støttebegrep) — Motstand mellom dekk og vei som gjør styring og bremsing mulig.
- Glatt føre — Veiforhold med redusert friksjon, for eksempel is, snø eller våt vei.
- Kurve (støttebegrep) — Sving i veiens forløp.
- Mørkekjøring — Kjøring i mørke med redusert sikt og større behov for synlighet.
- Reaksjonsstrekning — Strekningen mopeden beveger seg i reaksjonstiden.
- Reaksjonstid — Tiden fra føreren oppfatter en fare til handlingen begynner.
- Sikkerhetsavstand — Avstand som gir tid og plass til å reagere og stanse.
- Stopplengde — Summen av reaksjonsstrekning og bremsestrekning.
- Synlighet — Hvor lett mopeden og føreren kan oppdages av andre.
- Tilpasset fart — Fart som er forsvarlig ut fra sikt, føre, trafikk, kjøretøy og erfaring.
- Vannplaning — Tap av veigrep når dekket løftes av en vannfilm.
- Veigrep — Friksjonen mellom dekkene og veibanen.
- Planovergang — Kryssing i samme plan mellom vei og jernbane eller sporvei på eget banelegeme.
- Tunnel — Overdekket veistrekning der lys, avstand, sikt og nødrutiner krever særskilt oppmerksomhet.
Tohjuls moped: oppbygging og kontroll
- Bakbrems — Brems som virker på bakhjulet.
- Bremsehendel — Håndbetjent hendel som aktiverer en brems.
- Bremselys — Rødt lys som varsler at mopeden bremser.
- Bremsepedal — Fotbetjent pedal som aktiverer en brems.
- Dekk — Kontaktflaten mellom mopeden og veien.
- Drivverk — System som overfører kraft fra motoren til drivhjulet.
- Eksosanlegg — System som leder avgasser bort og demper lyd.
- Felg — Hjulets stive del som dekket monteres på.
- Fjernlys — Sterkere lys som brukes når det ikke blender andre.
- Fjæring — System som demper og kontrollerer bevegelser mellom hjul og ramme.
- Forbrems — Brems som virker på forhjulet.
- Forgaffel — Fremre konstruksjon som holder forhjulet og inngår i styring og fjæring.
- Hjullager — Lager som gjør at hjulet kan rotere med liten friksjon.
- Kjede — Mekanisk kraftoverføring mellom motor og bakhjul på mange mopeder.
- Lufttrykk — Trykket i dekket, som påvirker veigrep, stabilitet og slitasje.
- Lydsignal — Horn eller annet godkjent signalapparat.
- Mønsterdybde — Dybden i dekkets slitebanemønster.
- Nærlys — Lys som belyser veien uten å blende unødig.
- Ramme — Mopedens bærende hovedkonstruksjon.
- Reimdrift — Kraftoverføring med reim, vanlig i trinnløse transmisjoner.
- Retningslys — Blinkende lys som varsler sving eller endring av plassering.
- Sidestøtte — Støtte som holder mopeden oppreist når den er parkert.
- Sikkerhetskontroll — Systematisk kontroll av at mopeden er i forsvarlig stand.
- Speil — Utstyr som gir utsyn bakover.
- Styre — Betjeningsdel som brukes til å påvirke retningen.
Verneutstyr og kjøreteknikk
- Balanse — Evnen til å holde mopeden stabil ved lav og høy fart.
- Blikk — Målrettet bruk av synet for å hente informasjon og styre dit man skal.
- Hakestropp — Festestropp som holder hjelmen på plass.
- Hjelmvisir — Gjennomsiktig skjerm som beskytter ansikt og øyne.
- Kjørebukse — Bukse med materiale og eventuelle beskyttere beregnet for kjøring.
- Kjørehansker — Hansker som beskytter hender og gir kontroll på betjeningen.
- Kjørejakke — Slitesterk jakke som beskytter mot vær, kulde og slitasjeskader.
- Kjørestøvler — Fottøy som beskytter føtter og ankler.
- Motstyring — Kort styrebevegelse som brukes for å innlede sving på tohjuling i fart.
- Nødbremsing — Maksimal kontrollert bremsing for å stanse raskest mulig.
- Refleksmateriale — Materiale som gjør føreren mer synlig i lys fra andre kjøretøy.
- Sittestilling — Måten føreren plasserer kropp, armer og føtter på mopeden.
- Styrekommando — Kontrollert påvirkning av styret for å endre retning.
- Styrthjelm — Godkjent hjelm som beskytter hodet ved støt og fall.
- Unnamanøver — Kontrollert retningsendring for å unngå en hindring.
Tre- og firehjuls moped
- Bilbelte — Sikringsutstyr som holder fører eller passasjer i setet.
- Frontrute — Fremre vindu som gir sikt og beskyttelse.
- Karosseri — Kjøretøyets ytre konstruksjon rundt fører og passasjerer.
- Last — Bagasje, utstyr og annet som kjøretøyet frakter.
- Lastesikring — Tiltak som hindrer lasten i å bevege seg eller skape fare.
- Førerstøttesystem — Teknisk system som hjelper føreren i en avgrenset oppgave, men ikke overtar føreransvaret.
- Kjetting — Utstyr som monteres på hjul for ekstra grep på snø eller is når kjøretøyets anvisninger tillater det.
- Parkeringsbrems — Brems som holder kjøretøyet i ro når det er parkert.
- Pedaler — Fotbetjening for blant annet brems og gass i billignende moped.
- Ratt — Betjening som styrer hjulene på mange mopedbiler og firehjuls mopeder.
- Rygging — Kjøring bakover, med særskilt ansvar for å kontrollere området.
- Ryggekamera — Kamera som kan gi bedre oversikt bakover, men som ikke viser alle blindsoner eller erstatter direkte kontroll.
- Stabilitet — Kjøretøyets evne til å beholde balanse og retning.
- Tyngdepunkt — Punktet der kjøretøyets masse kan regnes som samlet.
- Veltefare — Risiko for at et tre- eller firehjuls kjøretøy tipper ved sving, helning eller feil last.
- Vindusvisker — Mekanisme som fjerner vann og smuss fra frontruten.
Fører, risiko og regelverk
- Aktsomhet — Plikt til å opptre hensynsfullt og forsiktig.
- Distraksjon — Oppmerksomhet som flyttes bort fra kjøreoppgaven.
- Føreransvar — Førerens ansvar for kjøretøyets tilstand og egen kjøring.
- Legemiddelpåvirkning — Svekket kjøreevne som følge av legemidler.
- Mobilbruk — Bruk av håndholdt telefon som kan være forbudt og distraherende under kjøring.
- Oppmerksomhet — Evnen til å holde fokus på relevant informasjon.
- Passasjer — Person som transporteres i tillegg til føreren, bare når kjøretøyet og reglene tillater det.
- Pliktmessig avhold — Særregel for fører som transporterer personer eller gods i stilling eller yrke; avhold gjelder i tjenestetiden og åtte timer før.
- Promille — Mål for alkoholmengde i blodet.
- Reaksjonsevne — Evnen til å oppfatte og reagere på en hendelse.
- Risiko — Kombinasjonen av sannsynlighet for en hendelse og konsekvensen av den.
- Risikoforståelse — Evnen til å oppdage og håndtere fare.
- Rus — Påvirkning som svekker vurdering, balanse og reaksjon.
- Tretthet — Redusert våkenhet og kjøreevne på grunn av søvnmangel eller belastning.
Ulykker, varsling og førstehjelp
- Bevissthet — Om en person er våken og reagerer.
- Blødning — Tap av blod fra en skade.
- Brannfare — Fare for antennelse eller brann fra drivstoff, batteri eller elektriske komponenter.
- Direkte trykk — Trykk mot et sår for å begrense alvorlig blødning.
- Egensikkerhet — Å beskytte seg selv før man hjelper andre.
- Hjelmfjerning — Fjerning av hjelm bare når det er nødvendig for luftvei eller livreddende hjelp.
- HLR — Hjerte-lungeredning med brystkompresjoner og innblåsninger.
- Luftvei — Passasjen som må være åpen for at en person skal kunne puste.
- Nedkjøling — Tap av kroppsvarme som kan forverre skader.
- Normal pust — Regelmessig pust vurdert etter at luftveien er åpnet.
- Nødnummer 113 — Telefonnummer for akutt medisinsk hjelp.
- Opplysningsplikt — Plikt til å gi nødvendige opplysninger etter et trafikkuhell.
- Sikring av skadested — Tiltak som varsler andre og hindrer nye ulykker.
- Skadested — Området der ulykken har skjedd.
- Stabilt sideleie — Sideleie som holder luftveien åpen hos en bevisstløs person som puster normalt.
- Trafikkuhell — Hendelse i trafikken som medfører skade eller fare.
- Varsling — Å kontakte nødetatene og gi presis informasjon.
Kort oppsummert
Begrepslisten er et oppslagsverk, ikke en erstatning for å forstå situasjonene. Du bør kunne forklare hvert sentralt begrep med egne ord, skille det fra nærliggende begreper og bruke det i et praktisk trafikkeksempel.
