Begrepsliste for teoriprøven – motorsykkel (A1, A2 og A)

Veioppmerking og trafikksignaler

• Brutt linje — Linje som kan krysses når det er lovlig og sikkert.
• Gangfelt — Oppmerket kryssingssted for gående.
• Heltrukken linje — Linje som normalt ikke skal krysses.
• Kantlinje — Linje som markerer kanten av kjørebanen.
• Kjørebane — Den delen av veien som er bestemt for vanlig kjøring med kjøretøy.
• Kjørefelt — Langsgående del av kjørebanen for én rekke kjøretøy.
• Kjørefeltlinje — Stiplet linje som skiller kjørefelt i samme retning.
• Kjørefeltsignal — Signal over et felt som viser om feltet er åpent, stengt eller skal forlates.
• Midtlinje — Linje som skiller trafikk i motsatte retninger.
• Pilsignal — Lyssignal som gjelder en bestemt retning.
• Politiets tegn — Tegn fra politiet som går foran annen trafikkregulering.
• Retningspil — Pil som viser hvilken retning et kjørefelt skal brukes i.
• Sperreområde — Oppmerket område som ikke skal brukes som kjørefelt eller forbikjøringsrom.
• Stopplinje — Linje som viser hvor kjøretøyet skal stanse.
• Trafikklys — Lyssignal som regulerer trafikkens bevegelse.
• Tunnellys (støttebegrep) — Belysning som hjelper føreren å tilpasse synet og oppdage hindringer i tunnel.
• Veioppmerking — Linjer, symboler og tekst på veibanen som leder eller regulerer trafikken.
• Vikelinje — Trekantmarkering som viser hvor vikeplikten gjelder.

Vikeplikt, kryss og samhandling

• Buss fra holdeplass — Buss som skal gis mulighet til å kjøre ut når vilkårene er oppfylt.
• Feltskifte — Overgang til et annet kjørefelt med vikeplikt for trafikken i feltet.
• Fletting — Sammenføring av felt der trafikantene skal tilpasse seg gjensidig.
• Forkjørsrett — Situasjon der andre har vikeplikt, uten at føreren fritas fra aktsomhet.
• Forkjørsvei — Vei der trafikk fra sideveier normalt har vikeplikt.
• Hindring — Objekt eller forhold som blokkerer deler av eget kjørefelt.
• Høyreregelen — Regel om vikeplikt for trafikk fra høyre når ingen annen regulering gjelder.
• Høyresving — Sving som krever kontroll av gående, syklende og trafikk på høyre side.
• Kryss — Sted der veier møtes eller krysser hverandre.
• Rundkjøring — Kryss med sirkulerende trafikk rundt en sentraløy.
• Samhandling — Hvordan trafikanter kommuniserer og tilpasser seg hverandre.
• Sporvogn — Skinnegående kjøretøy i veimiljø med særskilte samhandlingsregler.
• Stoppskilt — Skilt som krever full stans og vikeplikt.
• Svinging — Retningsendring som kan krysse andre trafikanters bane.
• Tydelig kjøring (støttebegrep) — Kjøring som gjør egne hensikter lette å forstå for andre.
• Utkjøring — Kjøring inn på vei fra eiendom, parkeringsplass eller lignende område.
• Utrykningskjøretøy — Kjøretøy under utrykning som skal gis fri vei.
• Venstresving — Sving som skaper konflikt med møtende og kryssende trafikk.
• Vikeplikt — Plikt til å opptre slik at den andre trafikanten ikke må endre fart eller retning for å unngå fare.

Synlighet, plassering og kjørestrategi

• Blending — Midlertidig redusert syn på grunn av sterkt lys.
• Blikkbruk — Aktiv bruk av synet for å oppdage farer og styre dit man skal.
• Blindsone — Område rundt et kjøretøy som ikke kan sees direkte eller i speil.
• Dørsone (støttebegrep) — Område ved siden av parkerte biler der en dør kan åpnes.
• Følgeavstand — Avstand til kjøretøyet foran som gir utsyn og reaksjonsmulighet.
• Handlingsberedskap — Fysisk og mental forberedelse på en forventet fare.
• Handlingsrom — Tilgjengelig tid og plass til å bremse, styre eller endre plassering.
• Kjørestrategi — Plan for observasjon, fart, plassering og avstand i en trafikksituasjon.
• Kontrast (støttebegrep) — Forskjell mellom fører, kjøretøy og bakgrunn som påvirker synligheten.
• Lufttrykk fra kjøretøy (støttebegrep) — Luftbevegelse som kan påvirke motorsykkelen ved møting eller forbikjøring.
• Mørkekjøring — Kjøring i mørke med redusert sikt og synlighet.
• Observasjon — Målrettet innhenting av informasjon fra trafikkmiljøet.
• Parkeringslomme (støttebegrep) — Mellomrom eller område ved parkerte kjøretøy som kan skjule trafikanter eller åpne dører.
• Plassering — Valg av posisjon i kjørefeltet for sikt, synlighet og handlingsrom.
• Sidevind — Vind som virker på tvers av kjøreretningen.
• Sikkerhetsrom (støttebegrep) — Plass rundt motorsykkelen som gir mulighet til å reagere eller flytte seg.
• Siktlinje (støttebegrep) — Fri linje mellom føreren og det området eller objektet som observeres.
• Synlighet — Hvor lett motorsykkelen og føreren kan oppdages av andre.
• Søkeblikk (støttebegrep) — Systematisk flytting av blikket mellom nær, fjern og sideområder.

Fart, bremsing, veigrep og svingteknikk

• ABS — Blokkeringsfritt bremsesystem som motvirker hjullås.
• Bakbrems — Brems som virker på bakhjulet og bidrar til stabilitet og bremseeffekt.
• Bevegelsesenergi — Energi et kjøretøy har på grunn av fart og masse.
• Bremselengde — Strekningen fra bremsingen begynner til motorsykkelen stanser.
• Fart — Hvor raskt motorsykkelen beveger seg.
• Forankring — Stabil kontakt mellom kroppen og motorsykkelen gjennom sete, knær og fotpinner.
• Forbrems — Brems som virker på forhjulet og normalt gir størstedelen av bremseeffekten.
• Friksjonssirkel — Modell som viser at dekkets begrensede grep må fordeles mellom bremsing, akselerasjon og sving.
• Gasskontroll — Jevn og presis regulering av motorkraften.
• Grus i veibanen — Løst materiale som kan redusere grepet kraftig, særlig i sving.
• Hjullås — Tilstand der hjulet slutter å rotere under bremsing og mister mye av styreevnen.
• Kombinert bremsesystem — System som fordeler bremsekraft mellom hjulene når én betjening brukes.
• Kurvelinje (støttebegrep) — Valgt spor gjennom en sving.
• Motorbrems — Retardasjon som oppstår når gassen reduseres og motoren bremser drivhjulet.
• Motstyring — Kort styrebevegelse motsatt ønsket svingretning for å få motorsykkelen til å legge seg inn i svingen.
• Nedleggsvinkel — Hvor mye motorsykkelen heller fra loddrett i en sving.
• Nødbremsing — Maksimal kontrollert bremsing for å stanse raskest mulig.
• Reaksjonslengde — Strekningen motorsykkelen beveger seg i reaksjonstiden.
• Reaksjonstid — Tiden fra føreren oppfatter en fare til handlingen begynner.
• Stopplengde — Summen av reaksjonslengde og bremselengde.
• Styrekommando — Påvirkning av styret for å innlede eller endre retning.
• Svingpunkt (støttebegrep) — Punktet der føreren begynner den tydelige innstyringen i kurven.
• Tilpasset fart — Fart som er forsvarlig ut fra sikt, føre, trafikk, ferdighet og kjøretøy.
• Tyngdeoverføring — Forskyvning av belastning mellom for- og bakhjul ved bremsing eller akselerasjon.
• Unnamanøver — Kontrollert rask retningsendring for å unngå en hindring.
• Vannplaning — Tap av kontakt med veibanen på grunn av vannfilm.
• Veigrep — Friksjonen mellom dekkene og veibanen.

Førerrett, klasser og dokumenter

• Direkte erverv — Å ta en førerkortklasse uten å bygge videre fra en lavere motorsykkelklasse.
• Effekt/vekt-forhold — Forholdet mellom motoreffekt i kilowatt og egenvekt i kilogram.
• Egenvekt — Motorsykkelens vekt i den definerte kjøreklare tilstanden.
• Førerkortklasse — Kategori som angir hvilke motorsykler føreren kan føre.
• Førerkortkode — Kode på førerkortet som angir begrensning, vilkår eller utvidelse.
• Førerrett — Juridisk rett til å føre bestemte kjøretøy.
• Kilowatt (støttebegrep) — Enhet for effekt, forkortet kW.
• Kjøretøygruppe — Registrert kategori som skiller motorsykkel fra moped og andre kjøretøy.
• Klasse A — Førerkortklasse for tung motorsykkel uten den ordinære effektbegrensningen i A1 og A2.
• Klasse A1 — Førerkortklasse for lett motorsykkel innenfor gjeldende grenser.
• Klasse A2 — Førerkortklasse for mellomtung motorsykkel innenfor gjeldende grenser.
• Lett motorsykkel — Motorsykkel som oppfyller grensene for klasse A1.
• Mellomtung motorsykkel — Motorsykkel som oppfyller grensene for klasse A2.
• Motoreffekt — Motorens registrerte ytelse, vanligvis oppgitt i kilowatt.
• Nedtrimmet motorsykkel — Motorsykkel som er godkjent med lavere effekt enn den opprinnelig hadde.
• Nyttelast — Tilgjengelig vekt for personer og last innenfor tillatt totalvekt.
• Opprinnelig effekt — Effekten modellen eller kjøretøyet hadde før eventuell godkjent nedjustering.
• Sidevogn — Passasjer- eller lasteenhet montert ved siden av motorsykkelen.
• Slagvolum — Volumet stemplene fortrenger i motorens sylindre, vanligvis oppgitt i kubikkcentimeter.
• Tillatt tilhengervekt — Høyeste tilhengervekt motorsykkelen er godkjent for.
• Tillatt totalvekt — Høyeste godkjente vekt med fører, passasjer og last.
• Trehjuls motorsykkel — Motorsykkelregistrert kjøretøy med tre hjul og egne førerrettsregler.
• Trinnvis erverv — Å utvide førerretten fra lavere til høyere motorsykkelklasse etter bestemte vilkår.
• Tung motorsykkel — Motorsykkel som krever klasse A.
• Vognkort — Dokument med registrerte tekniske og administrative opplysninger om motorsykkelen.

Motorsykkelens oppbygging og kontroll

• Bakdemper — Fjærings- og dempeenhet for bakhjulet.
• Bremsekloss — Friksjonsmateriale som presses mot bremseskiven.
• Bremselys — Rødt lys som varsler bremsing.
• Bremseskive — Roterende skive som bremseklossene presser mot.
• Bremsevæske — Væske som overfører kraft i hydrauliske bremser.
• Clutch — Kobling som forbinder og frikobler motoren fra girkassen.
• Dekk — Kontaktflaten mellom motorsykkelen og veien.
• Dekkdimensjon — Standardisert opplysning om dekkets bredde, profil og felgdiameter.
• Drivlinje — System som overfører motorkraften til bakhjulet.
• Felg — Hjulets stive del som dekket monteres på.
• Fjernlys — Sterkere lys for lang sikt når det ikke blender andre.
• Fjæring — System som demper og kontrollerer hjulenes bevegelser.
• Forgaffel — Fremre konstruksjon som holder forhjulet og inngår i styring og fjæring.
• Gasshåndtak — Vridbar betjening som regulerer motorkraften.
• Girkasse — System som endrer utvekslingen mellom motor og bakhjul.
• Hjullager — Lager som lar hjulet rotere med liten friksjon.
• Instrumentpanel — Visning av fart, varsler og annen kjøretøyinformasjon.
• Kardangdrift — Lukket kraftoverføring med drivaksel.
• Kjededrift — Kraftoverføring med kjede og tannhjul.
• Kjedeolje (støttebegrep) — Smøremiddel som reduserer slitasje i kjededriften.
• Kjedeslakk — Bevegelsesmargin i kjedet som må være innenfor produsentens verdi.
• Kjølevæske — Væske som transporterer varme bort fra motoren.
• Lekkasjer — Uønsket utslipp av væske eller drivstoff.
• Lufttrykk — Trykket i dekket, som påvirker grep, styring og belastning.
• Motorolje — Olje som smører og beskytter motoren.
• Motorsykkel — To- eller trehjuls motorvogn registrert som motorsykkel.
• Mønsterdybde — Dybden i dekkets slitebanemønster.
• Nærlys — Lys som belyser veien uten å blende andre unødig.
• Nødstoppbryter — Bryter som raskt stanser motoren.
• Ramme — Motorsykkelens bærende hovedkonstruksjon.
• Refleks — Materiale som sender lys tilbake og gjør kjøretøyet synlig.
• Reimdrift — Kraftoverføring med tannreim.
• Retningslys — Blinkende lys som varsler sving eller feltskifte.
• Sidestøtte — Støtte som holder motorsykkelen parkert.
• Sikkerhetskontroll — Systematisk kontroll av motorsykkelens sikkerhetskritiske funksjoner.
• Sikkerhetssperre — System som hindrer eller stanser kjøring i en farlig konfigurasjon.
• Speil — Utstyr som gir utsyn bakover.
• Styre — Betjening som brukes til å påvirke retningen.
• Varsellampe — Symbol som varsler om status, feil eller fare.

Verneutstyr, passasjer og last

• Airbagvest — Bærbart system som blåses opp ved en hendelse for å beskytte overkroppen.
• Hakestropp — Festestropp som holder hjelmen på plass.
• Helhjelm — Hjelm som dekker hele hodet og har fast hakeparti.
• Hjelmgodkjenning — Merking som viser at hjelmen oppfyller relevant sikkerhetsstandard.
• Hjelmvisir — Gjennomsiktig skjerm som beskytter øyne og ansikt.
• Kjørebukse — Bukse beregnet for motorsykkelkjøring med slitestyrke og beskyttere.
• Kjørehansker — Hansker som beskytter hender og gir sikkert grep.
• Kjørejakke — Slitesterk jakke med beskyttelse mot vær, friksjon og støt.
• Kjørestøvler — Fottøy som beskytter føtter og ankler.
• Kobling — Innretning som forbinder motorsykkel og tilhenger.
• Last — Bagasje og utstyr som motorsykkelen frakter.
• Lastesikring — Tiltak som hindrer at last flytter seg eller kommer i kontakt med hjul og varme deler.
• Leddprotektor — Innlegg som beskytter utsatte ledd mot støt.
• Passasjer — Person som transporteres bak eller ved siden av føreren på godkjent sitteplass.
• Passasjerfotpinner — Fotpinner beregnet for passasjeren.
• Refleksmateriale — Materiale som øker synligheten i lys fra andre kjøretøy.
• Ryggbeskytter — Beskyttelsesutstyr som fordeler og demper belastning mot ryggen.
• Sideveske — Bagasjeenhet montert på siden av motorsykkelen.
• Sitteplass — Godkjent plass for fører eller passasjer.
• Styrthjelm — Godkjent hjelm som beskytter hodet ved støt og fall.
• Tankveske — Bagasjeenhet festet over drivstofftanken.
• Tilhenger — Kjøretøy som trekkes etter motorsykkelen når dette er godkjent.
• Toppboks — Bagasjeboks montert bak på motorsykkelen.
• Tyngdepunkt — Punktet der kjøretøyets og lastens masse kan regnes som samlet.
• Åpningshjelm — Hjelm der hakepartiet kan vippes opp.

Fører, risiko og kjøreevne

• Aktsomhet — Plikt til å opptre hensynsfullt og forsiktig.
• Dehydrering (støttebegrep) — Væskemangel som kan svekke konsentrasjon og yteevne.
• Distraksjon — Oppmerksomhet som flyttes bort fra kjøreoppgaven.
• Føreransvar — Førerens ansvar for kjøretøyets tilstand, egne valg og sikker kjøring.
• Kuldebelastning — Redusert bevegelighet, konsentrasjon og utholdenhet på grunn av kulde.
• Legemiddelpåvirkning — Svekket kjøreevne som følge av legemidler.
• Mobilbruk — Bruk av håndholdt telefon som kan være forbudt og distraherende under kjøring.
• Oppmerksomhet — Evnen til å rette fokus mot relevant informasjon.
• Promille — Mål for alkoholmengde i blodet.
• Reaksjonsevne — Evnen til å oppfatte og reagere på en hendelse.
• Risiko — Kombinasjonen av sannsynlighet for en hendelse og konsekvensen av den.
• Risikoforståelse — Evnen til å oppdage, vurdere og redusere fare.
• Rus — Påvirkning som svekker vurdering, reaksjon og kontroll.
• Tretthet — Redusert våkenhet og funksjon på grunn av søvnmangel eller belastning.
• Utholdenhet — Evnen til å opprettholde konsentrasjon og kontroll over tid.

Ulykker, varsling og førstehjelp

• Bevissthet — Om en person er våken og reagerer.
• Blødning — Tap av blod fra en skade.
• Brannfare — Fare for brann fra drivstoff, varme deler eller elektriske komponenter.
• Direkte trykk — Trykk mot et sår for å begrense alvorlig blødning.
• Egensikkerhet — Å beskytte seg selv før man hjelper andre.
• Hjelmfjerning — Fjerning av hjelmen bare når det er nødvendig for luftvei eller livreddende hjelp.
• HLR — Hjerte-lungeredning med brystkompresjoner og innblåsninger.
• Luftvei — Passasjen som må være åpen for at en person skal kunne puste.
• Nakkeskade — Mulig skade på nakke eller rygg etter kraftig støt eller fall.
• Nedkjøling — Tap av kroppsvarme som kan forverre skader.
• Normal pust — Regelmessig pust vurdert etter at luftveien er åpnet.
• Nødblink — Samtidig blinking med alle retningslys for å varsle om fare.
• Nødnummer 113 — Telefonnummer for akutt medisinsk hjelp.
• Opplysningsplikt — Plikt til å gi nødvendige opplysninger etter et trafikkuhell.
• Sikring av skadested — Tiltak som varsler andre og hindrer nye ulykker.
• Sjokk — Kritisk tilstand der kroppens organer får for lite blod og oksygen.
• Skadested — Området der en ulykke eller alvorlig hendelse har skjedd.
• Stabilt sideleie — Sideleie som holder luftveien åpen hos en bevisstløs person som puster normalt.
• Trafikkuhell — Hendelse i trafikken som medfører skade eller fare.
• Varseltrekant — Reflekterende trekant som varsler trafikken om fare.
• Varsling — Å kontakte nødetatene og gi presis informasjon om sted, hendelse og skadde.