Begrepsliste for teoriprøven – bil (klasse B)

Veioppmerking, kjørefelt og signaler

• Akselerasjonsfelt — Felt som brukes for å øke farten og tilpasse seg trafikken før innkjøring.
• Brutt linje — Linje som kan krysses når det kan skje lovlig og sikkert.
• Delelinje — Linje som skiller kjørefelt i samme kjøreretning.
• Dobbel sperrelinje — To heltrukne linjer som gir en tydelig oppmerket og rettslig separasjon mellom trafikkstrømmer.
• Flettefelt — Kjørefelt som går sammen med et annet felt og krever gjensidig tilpasning.
• Gangfelt — Oppmerket kryssingssted for gående.
• Grønt lys — Signal som tillater kjøring, men ikke opphever plikten til å kontrollere at veien er fri.
• Gult lys — Signal som varsler overgang og normalt krever stans dersom dette kan skje sikkert.
• Heltrukken linje — Linje som ikke skal krysses, bortsett fra i særskilte situasjoner som reglene tillater.
• Kantlinje — Linje som markerer kanten av kjørebanen.
• Kjørebane — Den delen av veien som er bestemt for vanlig kjøring med kjøretøy.
• Kjørefelt — Langsgående del av kjørebanen som er bred nok for én rekke kjøretøy.
• Kjørefeltsignal — Signal over et kjørefelt som viser om feltet er åpent, stengt eller skal forlates.
• Kollektivfelt — Kjørefelt reservert for kollektivtrafikk og eventuelle andre kjøretøy angitt med regler eller underskilt.
• Midtlinje — Linje som skiller trafikk i motsatte retninger.
• Pilsignal — Lyssignal som gjelder en bestemt retning.
• Politiets tegn — Anvisninger fra politiet som går foran skilt, signaler og vanlige trafikkregler.
• Retardasjonsfelt — Felt som brukes for å redusere farten etter at man har forlatt gjennomgående trafikk.
• Retningspil — Pil i kjørebanen som viser tillatt eller forventet kjøreretning fra feltet.
• Rødt lys — Signal som krever stans.
• Sperreområde — Oppmerket område som ikke skal brukes som vanlig kjørefelt.
• Stopplinje — Tverrgående linje som viser hvor kjøretøyet skal stanse.
• Sykkelfelt — Kjørefelt langs kjørebanen som er bestemt for syklende.
• Trafikkdirigering — Manuell styring av trafikken, for eksempel ved tegn fra politiet.
• Trafikklys — Lyssignal som regulerer hvem som kan kjøre eller gå.
• Varsellinje — Oppmerking som varsler overgang til strengere linjeregulering eller farligere strekning.
• Veioppmerking — Linjer, symboler, tekst og felt på veibanen som regulerer eller leder trafikken.
• Vikelinje — Tverrgående trekantmarkering som viser hvor vikeplikten gjelder.

Vikeplikt, kryss og samhandling

• Aktsomhetsplikt — Plikt til å opptre hensynsfullt og forsiktig for å unngå fare eller skade.
• Buss fra holdeplass — Buss som skal gis mulighet til å kjøre ut når vilkårene i trafikkreglene er oppfylt.
• Feltskifte — Overgang fra ett kjørefelt til et annet, med vikeplikt for trafikken i feltet du kjører inn i.
• Fletting — Sammenføring av kjørefelt der trafikantene skal tilpasse seg gjensidig.
• Forkjørsrett — Situasjon der andre har vikeplikt, uten at føreren fritas fra aktsomhet.
• Fri vei — Tilstrekkelig plass til at et utrykningskjøretøy kan passere raskt og sikkert.
• Hindring — Objekt eller forhold som begrenser framkommeligheten i eget kjørefelt.
• Høyreregelen — Regel om vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre når ingen annen regulering gjelder.
• Høyresving — Sving mot høyre som blant annet krever kontroll av syklende og gående.
• Kryss — Sted der veier møtes eller krysser hverandre.
• Kryssende trafikk (støttebegrep) — Trafikk som beveger seg på tvers av din retning.
• Myk trafikant (støttebegrep) — Fellesbetegnelse for særlig ubeskyttede trafikanter som gående og syklende.
• Møtende trafikk (støttebegrep) — Trafikk som kommer i motsatt kjøreretning.
• Regulert kryss (støttebegrep) — Kryss der skilt, signaler eller politi bestemmer trafikkavviklingen.
• Rundkjøring — Kryss med sirkulerende trafikk rundt en sentraløy.
• Sporvogn — Skinnegående kjøretøy i gate eller vei, med særskilte samhandlingsregler.
• Stoppskilt — Skilt som krever full stans og vikeplikt før videre kjøring.
• Svinging — Retningsendring som ofte krysser andre trafikanters bane.
• T-kryss (støttebegrep) — Kryss der én vei ender i en annen.
• Uregulert kryss (støttebegrep) — Kryss uten signaler eller skilt som bestemmer rekkefølgen.
• Utkjøring — Kjøring inn på vei fra eiendom, parkeringsplass, bensinstasjon eller lignende område.
• Utrykningskjøretøy — Kjøretøy som under utrykning bruker varsling og skal gis fri vei.
• Venstresving — Sving mot venstre som kan skape konflikt med møtende og kryssende trafikk.

Fart, avstand og veigrep

• ABS — Blokkeringsfritt bremsesystem som motvirker hjullås ved kraftig bremsing.
• Bremsestrekning — Strekningen fra bremsingen begynner til kjøretøyet stanser.
• Fart — Hvor raskt kjøretøyet beveger seg.
• Friksjon (støttebegrep) — Motstand mellom to flater som gjør styring, akselerasjon og bremsing mulig.
• Glatt føre — Veiforhold med redusert friksjon, for eksempel is, snø eller våt vei.
• Kurve (støttebegrep) — Sving eller retningsendring i veiens forløp.
• Nødbremsing — Maksimal kontrollert bremsing for å stanse på kortest mulig forsvarlig strekning.
• Reaksjonsstrekning — Strekningen kjøretøyet beveger seg i reaksjonstiden.
• Reaksjonstid — Tiden fra føreren oppfatter en fare til handlingen begynner.
• Sidekraft — Kraft som virker sideveis på kjøretøyet i sving eller ved sidevind.
• Sikkerhetsavstand — Avstand som gir nødvendig tid og plass til å reagere og stanse.
• Siktstrekning — Den delen av veien føreren kan se og kontrollere.
• Stansestrekning (støttebegrep) — Annen betegnelse som ofte brukes om stopplengden.
• Stopplengde — Summen av reaksjonsstrekning og bremsestrekning.
• Tilpasset fart — Fart som er forsvarlig ut fra sikt, føre, trafikk, kjøretøy og andre forhold.
• Tresekundersregel — Praktisk metode for å vurdere minsteavstand til kjøretøyet foran under gode forhold.
• Tyngdeoverføring — Forskyvning av belastning mellom hjulene ved bremsing, akselerasjon eller sving.
• Vannplaning — Tap av veigrep når dekket løftes av en vannfilm.
• Veigrep — Friksjonen mellom dekkene og veibanen.

Bilen, dekkene og sikkerhetskontroll

• Blindsone — Område rundt kjøretøyet som ikke kan sees direkte eller i speil.
• Bremselys — Røde lys som varsler at kjøretøyet bremser.
• Bremsevæske — Væske som overfører kraft i et hydraulisk bremsesystem.
• Dekk — Elastisk kontaktflate mellom kjøretøyet og veien.
• Dekkdimensjon — Standardisert angivelse av blant annet bredde, profil og felgdiameter.
• Driftsbrems — Det vanlige bremsesystemet som brukes under kjøring.
• Felg (støttebegrep) — Hjulets stive del som dekket monteres på.
• Fjernlys — Sterkt lys for lang sikt når det ikke blender andre.
• Fjæring — System som demper og kontrollerer bevegelser mellom hjul og karosseri.
• Hjul (støttebegrep) — Felg og dekk som en samlet enhet.
• Hjuloppheng — Komponenter som forbinder hjulene med karosseriet og tillater kontrollert bevegelse.
• Kjølevæske — Væske som transporterer varme bort fra motoren.
• Lekkasjer — Uønsket utslipp av væske eller gass fra kjøretøyets systemer.
• Lufttrykk — Trykket i dekket, som påvirker bæreevne, veigrep, slitasje og forbruk.
• Motorolje — Olje som smører og beskytter motorens bevegelige deler.
• Mønsterdybde — Dybden i dekkets slitebanemønster.
• Nærlys — Lys som belyser veien uten å blende møtende trafikk unødig.
• Parkeringsbrems — Brems som holder kjøretøyet i ro når det er parkert.
• Parkeringslys — Svake markeringslys som viser kjøretøyets plassering.
• Piggdekk (støttebegrep) — Vinterdekk med metallpigger for bedre grep på is.
• Refleks — Materiale som sender lys tilbake mot lyskilden og gjør kjøretøyet synlig.
• Retningslys — Blinkende lys som varsler planlagt sving eller feltskifte.
• Sikkerhetskontroll — Systematisk kontroll av kjøretøyets sikkerhetskritiske funksjoner.
• Sommerdekk — Dekk utviklet for kjøreforhold uten vinterføre.
• Speil — Utstyr som gir utsyn bakover og til sidene.
• Spylervæske — Væske som brukes til å rengjøre frontruten.
• Styring — Systemet som endrer forhjulenes retning.
• Tåkelys — Lys beregnet for bestemte forhold med sterkt redusert sikt.
• Varsellampe — Symbol i instrumentpanelet som varsler om status, feil eller fare.
• Vindusvisker — Mekanisme som fjerner vann og smuss fra frontruten.
• Vinterdekk — Dekk utviklet for lave temperaturer og vinterføre.

Førerstøtte og elektroniske systemer

• Adaptiv cruisekontroll — System som kan regulere fart og avstand til kjøretøyet foran.
• Antiskrens — System som kan bremse enkelthjul og redusere motorkraft for å stabilisere bilen.
• Antispinn — System som begrenser hjulspinn under akselerasjon.
• Automatisk nødbrems — System som kan varsle og bremse for å redusere eller unngå kollisjon.
• Cruisekontroll — System som holder en valgt fart uten kontinuerlig bruk av gasspedalen.
• Dekktrykkovervåking — System som varsler om avvik i dekktrykket.
• Filholderassistent — System som varsler eller korrigerer når bilen er på vei ut av kjørefeltet.
• Føreransvar — Førerens ansvar for kjøretøy, kjøring og bruk av hjelpesystemer.
• Førerstøttesystem — Elektronisk system som hjelper føreren med informasjon, varsling eller inngrep.
• Parkeringssensor — Sensor som varsler om hindringer nær bilen ved lav fart.
• Ryggekamera — Kamera som viser området bak bilen under rygging.

Førerkort, vekter, last og tilhenger

• Aksellast — Belastningen som overføres til veien gjennom én aksel.
• Aktuell totalvekt — Det kjøretøyet faktisk veier på et bestemt tidspunkt.
• B kode 96 — Utvidelse av klasse B som gir rett til enkelte tyngre vogntog.
• Egenvekt — Kjøretøyets vekt i den definerte grunnklare tilstanden.
• Forskyvning av last — Uønsket bevegelse av last ved bremsing, sving eller kollisjon.
• Førerkortklasse — Kategori som angir hvilke kjøretøy føreren har rett til å føre.
• Førerkortkode — Kode på førerkortet som angir utvidelse, begrensning eller vilkår.
• Førerrett — Den juridiske retten en person har til å føre bestemte kjøretøy.
• Klasse B — Førerkortklasse for blant annet personbil innenfor gjeldende grenser.
• Klasse BE — Førerkortklasse for bil med tilhenger innenfor egne grenser.
• Kulekobling — Tilhengerens kobling som festes på bilens tilhengerkule.
• Kuletrykk — Nedadgående belastning fra tilhengeren på bilens tilhengerfeste.
• Last — Personer, bagasje, utstyr og gods som kjøretøyet frakter.
• Lastesikring — Tiltak som hindrer last i å flytte seg, falle av eller skape fare.
• Nyttelast — Forskjellen mellom tillatt totalvekt og egenvekt, brukt av personer og last.
• Pendling — Ustabil sideveis svingning i en tilhenger eller et vogntog.
• Sikkerhetswire — Wire som aktiverer tilhengerbrems eller sikrer tilhengeren dersom koblingen løsner.
• Støttehjul — Lite hjul som støtter tilhengerens drag når den ikke er koblet til bilen.
• Tilhenger — Kjøretøy som trekkes av et annet kjøretøy.
• Tilhengerfeste — Koblingsinnretning mellom bil og tilhenger.
• Tillatt tilhengervekt — Høyeste tilhengervekt bilen er godkjent for under angitte vilkår.
• Tillatt totalvekt — Høyeste godkjente vekt for kjøretøyet med fører, passasjerer og last.
• Vognkort — Registreringsdokument med tekniske og administrative opplysninger om kjøretøyet.
• Vogntog — Bil og tilhenger koblet sammen som én kjøretøykombinasjon.
• Vogntogvekt — Samlet vekt av bil og tilhenger.

Stans, parkering og bruk av veien

• Bakketopp — Høyeste del av en stigning, der sikten ofte er begrenset.
• Fortau — Del av veien som hovedsakelig er bestemt for gående.
• Gang- og sykkelvei — Vei som er bestemt for gående og syklende.
• Gangvei — Vei eller separat del av vei bestemt for gående.
• Holdeplass — Sted der kollektivtrafikk stopper for passasjerer.
• Jernbaneovergang — Kryssing mellom vei og jernbane eller spor.
• Parkering — Stans utover kortest mulig tid for av- eller påstigning eller av- og pålessing.
• Parkeringsplass — Område eller oppmerket plass beregnet for parkering.
• Parkeringsskive — Innretning som viser når parkeringen begynte der dette kreves.
• Parkeringssone — Område der felles parkeringsregler gjelder til sonen avsluttes.
• Sikring av parkert kjøretøy — Tiltak som hindrer at kjøretøyet begynner å rulle eller brukes av uvedkommende.
• Stans — Enhver frivillig stans som ikke bare skyldes trafikken eller en nødssituasjon.
• Tidsbegrensning — Regel som begrenser parkering eller bruk til bestemte tider eller varighet.
• Tunnel — Overdekket veistrekning med særskilte sikt-, stans- og sikkerhetsforhold.
• Uoversiktlig sted — Sted der sikt eller veiutforming gjør det vanskelig å oppdage trafikk og farer.

Fører, risiko og kjøreevne

• Distraksjon — Oppmerksomhet som flyttes bort fra kjøreoppgaven.
• Handlingsberedskap — Fysisk og mental forberedelse på å måtte bremse, styre eller stanse.
• Legemiddelpåvirkning — Svekket kjøreevne som følge av legemidler alene eller i kombinasjon med andre stoffer.
• Miljøvennlig kjøring — Kjøremåte som reduserer energibruk, utslipp og slitasje.
• Mobilbruk — Bruk av telefon eller annet håndholdt utstyr som kan være forbudt og distraherende under kjøring.
• Observasjon — Målrettet innhenting av informasjon fra trafikkmiljøet.
• Oppmerksomhet — Evnen til å rette og holde fokus på relevant informasjon.
• Pliktmessig avhold (støttebegrep) — Plikt til ikke å bruke alkohol eller andre rusmidler i bestemte tidsrom knyttet til yrkesmessig kjøring.
• Promille — Mål for alkoholmengde i blodet.
• Reaksjonsevne — Evnen til å oppfatte og svare på en hendelse.
• Risiko — Kombinasjonen av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av den.
• Risikoforståelse — Evnen til å oppdage, vurdere og håndtere fare.
• Rus — Påvirkning av alkohol, narkotika eller andre stoffer som svekker kjøreevnen.
• Tretthet — Redusert våkenhet og funksjon på grunn av søvnmangel eller langvarig belastning.

Ulykker, varsling og førstehjelp

• Bevissthet — Om en person er våken og reagerer på tiltale eller berøring.
• Blødning — Tap av blod fra skadet blodåre.
• Direkte trykk — Trykk mot et sår for å begrense alvorlig blødning.
• Egensikkerhet — Å beskytte seg selv før man hjelper andre.
• Evakuering — Rask flytting av mennesker bort fra et farlig område.
• Hjertestarter — Apparat som analyserer hjerterytmen og kan gi elektrisk støt ved bestemte rytmer.
• HLR — Hjerte-lungeredning med brystkompresjoner og innblåsninger etter gjeldende anbefalinger.
• Luftvei — Passasjen som må være åpen for at en person skal kunne puste.
• Nedkjøling — Tap av kroppsvarme som kan forverre en skade.
• Normal pust — Regelmessig pust som vurderes etter at luftveien er åpnet.
• Nødblink — Samtidig blinking med alle retningslys for å varsle om fare.
• Nødnummer 113 — Telefonnummer for akutt medisinsk hjelp.
• Opplysningsplikt — Plikt til å gi nødvendige identitets- og hendelsesopplysninger etter et trafikkuhell.
• Sikring av skadested — Tiltak som varsler andre og hindrer nye sammenstøt.
• Sjokk — Kritisk tilstand der kroppens organer får utilstrekkelig blodtilførsel.
• Skadested — Området der en ulykke eller alvorlig hendelse har skjedd.
• Stabilt sideleie — Sideleie som bidrar til å holde luftveien åpen hos en bevisstløs person som puster normalt.
• Trafikkuhell — Hendelse i trafikken som medfører skade eller fare.
• Varseltrekant — Trekantet refleksutstyr som varsler trafikken om stanset kjøretøy eller fare.
• Varsling — Å kontakte nødetatene og gi presis informasjon om sted, hendelse og skadde.