Denne artikkelen er nivå 4 av 26 i Testklars læringsløp for båtførerprøven.
Sikkerhetsutstyr redder liv bare hvis det er riktig valgt, plassert og faktisk brukt. Brann, gass og strøm om bord er dessuten en annen type fare enn på land: rømningsveiene er færre, og farlige damper og gasser samler seg i lukkede rom i stedet for å forsvinne.
Etter artikkelen skal du kunne
- Velge, kontrollere og plassere personlig og felles sikkerhetsutstyr.
- Forebygge brann, gasslekkasje, kullos og elektriske feil.
- Forklare hvordan branntrekanten og branntypen styrer riktig slokketiltak.
Vesten
Flyteutstyr redder liv bare når det er på kroppen idet noe skjer. De fleste som omkommer i fritidsbåtulykker, har ikke vest på. I fritidsfartøy under 8 meter er dette også et lovkrav: alle som oppholder seg utendørs, skal ha på egnet flyteutstyr når fartøyet er i fart, ikke bare ha det tilgjengelig om bord.
Kravet gjelder også når du ror: båten er i fart når den har fremdrift fra motor, seil eller årer. Ligger båten stille, for eksempel når dere bader, gjelder ikke påbudet, men Sjøfartsdirektoratet anbefaler å beholde vesten på.
Velg en vest du faktisk bruker: riktig for aktivitet og forhold, med størrelse og lukking som passer, og fløyte og refleks for å bli funnet i vannet. Skal du fiske alene, velger du redningsvest. Et flyteplagg på 50 N holder deg loddrett i vannet og passer for svømmedyktige nær hjelp, men det snur deg ikke over på ryggen.
Flyteutstyr deles inn etter oppdrift, målt i newton (N). En tradisjonell redningsvest på 100 N har krage og skal snu en bevisstløs over på ryggen med ansiktet over vann. Du kan likevel ikke være sikker på at det skjer: tykke klær og sjøgang svekker vesten. En oppblåsbar vest på 150 N er laget for voksne og passer i alle værforhold. En på 275 N har mer oppdrift og er laget for tunge, vanntette klær i ekstremt vær og offshore.
Oppblåsbare vester må kontrolleres jevnlig: patron, indikator, utløser og blære. Før sesongen blåser du opp vesten og lar den ligge over natten. Har den mistet luft, har blæren en lekkasje.
En badering eller oppblåsbar leke flyter, men er ikke laget for å holde deg i riktig stilling eller redde en bevisstløs person. Derfor er det ikke godkjent flyteutstyr.
Samme prinsipp gjelder dødmannsknappen: den redder bare hvis den faktisk er festet til deg. Bruk den når båten har en, særlig i åpne og raske båter, og fest den til kroppen eller vesten, ikke til løse klær som kan glippe av. Alle om bord bør vite hvordan motoren stoppes.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Båtførerprøven.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
I vannet
Du går over bord i 10 grader kaldt vann. Det første minuttet gisper du etter luft. Ikke svøm: flyt på ryggen med nese og munn over vann til pusten roer seg. Sjokket går over etter omtrent ett minutt. Vest holder luftveien fri mens du får kontroll på pusten.
Etter sjokket har du bare noen minutter med kraft i armer og bein. Musklene kjøles raskt ned, og du klarer ikke lenger å svømme, lenge før kroppen er nedkjølt. Bruk de første minuttene til å komme deg opp eller varsle. Er land langt unna, blir du ved båten. Den er lettere å se enn et hode i vannet. Vanntemperaturen kan være farlig selv på en varm dag; kle deg for vannet, ikke bare luften.
Felles sikkerhetsutstyr
Utover det du har på kroppen, trenger båten sitt eget sett utstyr, tilpasset båten og turen: anker med line, fortøyningsliner og fendere; øsekar, lensepumpe, kasteline og badestige; kompass, oppdatert kart, lydsignal og lommelykt; kniv, verktøy, reservedeler og førstehjelpsutstyr; brannteppe og slokkere. På utsatte turer også VHF, nødpeilesender, nødbluss, drivanker og redningsflåte.
Alle båter skal ha minst ett 2 kg ABC-pulverapparat lett tilgjengelig. A står for brann i tre og tekstiler, B for brennbare væsker som bensin, C for gass. Pulveret kan også brukes på brann i elektriske anlegg. Vend apparatet et par ganger iblant, og sjekk at nålen står i det grønne feltet. Tar det fyr i en gryte eller stekepanne, legger du brannteppet over. Det kveler flammene. Brannteppet er også det du bruker når noen får brann i klærne: legg det tett rundt personen. Må dere forlate båten, kan du pakke deg inn i det.
Plasser utstyret tilgjengelig. En slokker nederst i et brennende motorrom eller en vest under en låst køye har liten verdi. Merk skap og øv på å finne utstyret i mørke.
Branntrekanten
Brann trenger brennbart stoff, oksygen og varme. Fjern minst én side: steng drivstoff eller gass, kvel flammen eller kjøl riktig materiale. Bensin- og gassdamp er tyngre enn luft og samler seg lavt. Luft ut før start og reager på all unormal lukt.
Før en innenbords bensinmotor startes, skal motorrommet luftes grundig, med motorromsvifte der den finnes. En båt med innenbords bensinmotor skal ha gasstette skott mellom motorrom, tankrom og innredning. Kjøper du brukt båt, ser du etter hull i skottene. En campinggrill, primus eller bærbart strømaggregat må aldri brukes i lukket rom; forbrenningen bruker oksygen og kan raskt danne dødelig kullos.
- Kontroller drivstoffslanger, koblinger, filter og tankventilasjon.
- Hold motorrom og bysse rene for olje, kluter og brennbart materiale.
- Bruk sikringer med riktig størrelse og kabel for maritimt miljø.
- Se etter kjølevann i eksosen hver gang du starter. Uteblir det, kan varm eksos slippe ut av gummislangene inne i båten og tenne.
Ved bensinfylling: stans motor og varmeapparat, slukk flammer, ikke røyk, få personer i land når det er praktisk, og hold fyllepistol eller kanne i kontakt med påfyllingen. Bensin som renner, lades opp med statisk elektrisitet, så bensin- og motoranlegget skal være jordet. Har du en løs bensintank, tar du den i land og fyller den der. Tørk søl, luft godt og undersøk all drivstofflukt før start.
Et fast slokkeanlegg sender slokkegassen rett inn i motorrommet, så du slipper å åpne luka og gi brannen mer luft. Steng motorrommet før anlegget løses ut, og ikke åpne for tidlig. Har motoren mer enn 120 kW, er fast anlegg påkrevd.
Eksempeloppgave
Det brenner i motorrommet. Bør du åpne luken for å se hvor ille det er?
Brenner noen seg, kjøler du skaden i kaldt vann med en gang, i omtrent en halvtime. Kjøl skaden, ikke hele personen. Tøy som har brent seg fast, skal sitte.
Gass, kullos og ventilasjon
Det er kaldt om natten, og dere lar motoren gå på tomgang for varmen. Det kan være livsfarlig. Kullos er luktfri og dødelig; den kan komme fra motor, varmeapparat, aggregat og andre båters eksos og samle seg i cockpit og under dekk. Tidlige tegn er hodepine, svimmelhet, kvalme og uvanlig tretthet. Sørg for ventilasjon, bruk godkjent CO-varsler og flytt personer straks til frisk luft ved mistanke.
Gassflasker skal stå i ventilert kasse på åpent dekk, og et rør fra bunnen leder lekket gass ut av båten. Propan er tyngre enn luft og ville ellers samle seg i bunnen. Steng ventilen etter bruk og før flaskebytte. Etter forskriften om gassfyrte anlegg skal et fritidsfartøy ha høyst 22 kg gass om bord, og høyst to beholdere kan være koblet til forbruksapparatene. Et fast gassanlegg skal ha en hovedventil som sitter lett tilgjengelig i den åpne delen av båten, merket med åpen og stengt. Skal båten stå ubrukt lenge, for eksempel i vinteropplag, stenger du både hovedventilen og flaskeventilene. Mistenker du en lekkasje, pensler du koblingene med såpevann eller lekkasjespray og ser etter bobler. Bruk aldri åpen flamme, og ikke salmiakkholdig såpe. Kjenner du gass, retter du lekkasjen og lufter ut all gass før du tenner noe. Monter gjerne gassalarm, og sjekk at den er stille før du starter motoren.
Skal noen sove om bord, monterer du en røykvarsler. En ionisk varsler reagerer best på flammer, en optisk best på ulmebrann, og Sjøfartsdirektoratet anbefaler en som kombinerer begge. Test den jevnlig og bytt batteri minst én gang i året, gjerne når sesongen starter.
Batteri, strøm og landstrøm
Et løst batteri kan kortslutte eller gnistre ved en eksponert pol, og lading kan utvikle hydrogengass som må ventileres bort. Fest batteriet godt, beskytt polene og hold rommet ventilert. Hovedbryter og sikringer bør være kjent og lett tilgjengelig for alle om bord: å kutte strømmen raskt er ofte det som stanser problemet før det blir større.
Et 230 volt-anlegg om bord skal installeres av en autorisert elektriker. Feil installert 230 volt kan gi alvorlige personskader, og en jordingsfeil kan gi omfattende korrosjonsskader både på din båt og båtene som ligger i nærheten. Trekk ut ladere fra 12 volt-uttaket når du ikke bruker dem, og slå av hovedstrømbryteren før du går fra båten. Landstrøm fra kai krever utstyr beregnet for maritimt miljø, med jordfeilvern. Vanlige husholdningsadaptere og -kabler tåler ikke fukt og bevegelse og gir brann- og støtfare.