Kort fortalt
Denne artikkelen er nivå 9 av 26 i Testklars læringsløp for båtførerprøven.
Du kommer inn mot en ukjent havn og ser en rød bøye til venstre og en grønn til høyre. Riktig vei, eller feil? Sjømerkene forteller hvor det er trygt å gå og hvor farene ligger, men du skal aldri lese et merke alene. Sammenhold farge, form, toppmerke og lys med sjøkartet.
Etter artikkelen skal du kunne
- Forklare ledens hovedretning og velge riktig side av lateralmerker.
- Kjenne igjen kardinalmerker, spesialmerker, senterledsmerker, frittliggende fare og merket for nye farer.
- Koble merket i kartet til merket i virkeligheten og velge trygg passering.
- Kjenne igjen farvannsskilt og underskilt og vite hva de krever av deg.
Start med ledens hovedretning
Norge bruker IALA-region A. Når du går i ledens hovedretning, skal røde lateralmerker være på babord side og grønne på styrbord. Hovedretningen går fra åpent farvann inn mot havn. Langs kysten er det Kystverket som har bestemt retningen, så den kan ikke alltid gjettes. Der den ikke er opplagt, viser en pil i kartet hovedretningen, og er merkene nummerert, følger nummereringen samme retning.
Huskeregel
«Rødt om babord i hovedretningen.» Går du motsatt vei, bytter merkene side i synsfeltet ditt.
Skal du kjøre båt i Amerika, Japan, Sør-Korea eller på Filippinene, gjelder region B. Der er de grønne merkene på babord side og de røde på styrbord i hovedretningen. Kardinalmerkene betyr det samme i begge regionene.
Lateralmerker viser sidene av en led
Den vanligste typen merker denne hovedretningen direkte:
Merke
Babord lateralmerke
Kjennetegn
Rødt, ofte sylindrisk. Eventuelt rød sylinder som toppmerke og rødt lys.
Passering i hovedretningen
Hold merket på babord side.
Merke
Styrbord lateralmerke
Kjennetegn
Grønt, ofte konisk. Eventuelt grønn kjegle med spissen opp og grønt lys.
Passering i hovedretningen
Hold merket på styrbord side.
På de fleste norske bøyer og staker er toppmerket tatt bort på grunn av vær og vind, så om dagen kjenner du lateralmerket på fargen: rødt eller grønt. På et fast merke, for eksempel en umalt jernstang, er det derimot toppmerket som betyr noe. Én grønn kjegle med spissen opp er et styrbordsmerke, selv om stangen ikke har farge. Bokstav eller nummer kan identifisere merket i kartet.
Flytende merker kan være flyttet av is, strøm eller uvær. Gå aldri tett inntil bare fordi du kjenner merketypen, for merket kan stå på eller nær en grunne. Mangler et kartlagt merke, reduser farten, hold god avstand til faren og kontroller posisjonen med andre holdepunkter.
Ser du at et lys er slukket, eller at et merke mangler eller er skadet, melder du fra til Kystverket ved NAVCO. De sender ut navigasjonsvarsel til andre båtfolk.
Kardinalmerker viser himmelretningen til trygt vann
En annen merketype bruker himmelretning i stedet for leden. Et kardinalmerke er oppkalt etter siden du skal passere på: nord for et nordmerke, øst for et østmerke og så videre. De svarte kjeglene peker mot de svarte feltene på merket.
Merke
Nord
Farge og toppmerke
Svart over gult; begge kjegler opp
Hvitt lys
Kontinuerlig hurtig eller svært hurtig blink
Merke
Øst
Farge og toppmerke
Svart–gult–svart; kjeglene med grunnflatene mot hverandre
Hvitt lys
3 blink hvert 10. eller 5. sekund
Merke
Sør
Farge og toppmerke
Gult over svart; begge kjegler ned
Hvitt lys
6 blink + ett langt blink hvert 15. eller 10. sekund
Merke
Vest
Farge og toppmerke
Gult–svart–gult; kjeglespissene mot hverandre
Hvitt lys
9 blink hvert 15. eller 10. sekund
Klokkeregelen
Øst = 3, sør = 6 og vest = 9. Det lange blinket etter sør-signalet gjør at det ikke forveksles med vest.
I sjøkartet står perioden ofte ikke, bare antall blink, for eksempel Q(3) eller VQ(9). Tell blinkene i gruppen, ikke sekundene.
Kommer du fra feil side, ligger faren mellom deg og merket. Står et nordmerke rett foran deg når du kommer sørfra, skal du ikke styre rett mot nordsiden. Gå i god bue utenom og sjekk i kartet hvor langt grunnen strekker seg.
Merker for en bestemt fare eller funksjon
Fire andre merketyper peker ikke ut en led eller retning, men noe spesifikt. Bla gjennom de tre vanligste:
Frittliggende fare
Svart med ett eller flere røde belter og to svarte kuler. Hvitt gruppeblink med to blink. Faren ligger under eller like ved merket, og seilbart vann finnes rundt, men bare der kartet viser tilstrekkelig dybde.
Lyset på et spesialmerke er gult, og rytmen er valgt slik at den ikke kan forveksles med de hvite lysene på kardinalmerker, frittliggende fare og senterledsmerker.
Rundt et oppdrettsanlegg står gule spesialmerker på ytterpunktene, der fortøyningene er festet, med høyst 200 meter mellom hvert. Innenfor merkene kan tau og kjetting ligge så grunt at propellen tar dem, så gå utenfor merkene. Om natten blinker de gult.
Den fjerde typen er merket for nye farer: blå og gule loddrette striper, gult kors som toppmerke og lys som veksler mellom blått og gult. Det står ved et nytt vrak eller en grunne som ennå ikke er i sjøkartet. Hold god avstand, for faren står ikke i kartet ditt.
Sjømerkequiz
Hvor godt kjenner du sjømerkene?
Du får 10 merker, ett om gangen. Velg riktig navn.
Velg hva du vil øve på
Hvor mange?
Faste merker og båker med viser
Merker trenger ikke flyte for å gjøre jobben sin. En varde er bygd av stein eller betong på et skjær eller en holme. En båke gjør samme jobb, men er ofte større og vanligvis bygd i tre. Stenger står på grunner og tørrfall, og det er dem det finnes flest av.
Varder, båker og stenger kan ha viser. Viseren peker mot farbart farvann, altså mot den siden av merket der leia går. Det gjelder uansett hvilken vei du kommer fra. Har merket visere til begge sider, er det farbar led på begge sider.
Ikke styr bare etter viseren
Stenger kan bli skjeve av sjø, is og sammenstøt, og viseren kan være vridd så den peker feil vei. Finn derfor merket i sjøkartet og bestem siden ut fra det. Ikke gå nærmere for å se bedre.
Farvannsskilt varsler, forbyr og opplyser
Du nærmer deg en bru og ser et hvitt skilt med rød kant og et utropstegn. Farvannsskilt er ikke sjømerker, men skilt med symbol eller tekst som regulerer ferdselen eller gir opplysninger, omtrent som trafikkskilt på land. Et skilt med forbud gjelder selv om det ikke står i sjøkartet.
Fargene viser hva slags skilt det er. Varselskilt og forbudsskilt har hvit bunn og rød kant, og opplysningsskilt har blå bunn. Ved arbeid i sjøen kan bunnen være fluorescerende gul i stedet for hvit.
Varselskilt varsler om en fare du må ta hensyn til. De har hvit bunn, rød kant og svart symbol.
Kabelferge
Det går en kabelstyrt eller kabeldrevet ferge her.
Forbudsskilt forteller hva du ikke har lov til. De har også hvit bunn og rød kant. Unntaket er «Fartsgrense opphører», som er uten rød kant.
Dykking forbudt
Det er forbudt å dykke her.
Opplysningsskilt gir deg informasjon. De har blå bunn og hvit tekst. «Sakte fart» har ingen fast grense i knop. En fast grense står bare på forbudsskiltet «Fartsgrense».
Sakte fart
Vis forsiktighet og tilpass farten.
Underskilt står under et hovedskilt og sier hvor, når eller for hvem det gjelder. Et underskilt gjelder bare sammen med hovedskiltet over seg. Liten m er meter, og stor M er nautiske mil. På ett skiltoppsett kan det stå høyst to hovedskilt, med ett underskilt hver.
Strekning fra skiltet
«0 - 800 m»: hovedskiltet gjelder fra skiltet og 800 meter videre.
Broer, sjøledninger og seilingsløp
Du vil ankre i et sund og ser to røde trekantskilt med en gul loddrett stripe på land, det ene over det andre. Linjen mellom dem viser hvor en kabel eller rørledning ligger på bunnen. Et anker kan hekte seg fast eller skade ledningen, så ankre godt unna linjen. Står underskiltet «Kabel», «Rørledning», «Vannledning» eller «Avløpsledning» under «Ankring forbudt», er det en slik ledning som er grunnen til forbudet.
Grønne og røde markeringsskilt på brua viser sidene av løpet i hovedretningen der høyden er begrenset, og en rød- og hvitstripet sirkel viser beste punkt for passering. Er brua lav, står ofte varselskiltet «Annen fare» med utropstegn og underskiltet «Lav bru». Sammenlign klaringen med båtens høyde, med mast og antenner, og kontroller vannstand, strøm og møtende trafikk.
Slik løser du en merkeoppgave
Alt dette samles i én fremgangsmåte du kan bruke på selve prøven:
- Finn merket i kartet og bestem ledens hovedretning.
- Identifiser type ut fra farge, form og toppmerke.
- Les eventuell lyskarakter og sammenlign med kartforkortelsen.
- Velg passasjesiden, og kontroller dybde og andre farer på ruten.
- Hold utkikk etter farvannsskilt og annen trafikk.
Sjekk deg selv
- Hvilken side av et østmerke er trygt?
- Hva betyr seks hurtige blink etterfulgt av ett langt?
- Hvorfor er ikke et gult spesialmerke nok til å vite hva området brukes til?
Test deg selv: Gratis sjømerkequiz med lanterner
Les også: Alt om båtførerprøven: spørsmål, feil, pris og hvem som må ha bevis
Faggrunnlag og videre lesing
Artikkelen bygger på pensum for båtførerprøven og disse primærkildene. Regler kan endres; kontroller alltid gjeldende forskrift før tur.
Kystverket – retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretningerKystverket – flytende merkerKystverket – merkingen av norskekystenLovdata – forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretningerKartverket – symboler og forkortelser i norske sjøkart