Etter artikkelen skal du kunne
- forklare sentrale tekniske og trafikale begreper
- skille begreper som ofte blandes
- bruke en fast metode for å løse regel-, risiko- og bildeoppgaver
Tekniske begreper
- ABS — System som reduserer risikoen for hjullås ved å regulere bremsetrykket. Det kan bevare styrbarhet, men skaper ikke mer friksjon.
- Antispinn — Førerstøtte som reduserer motorkraft når drivhjulet spinner. Virkemåte og innstilling varierer.
- Effekt — Motorens evne til å utføre arbeid per tidsenhet, oppgitt i kilowatt. Brukes blant annet i klassegrensene.
- Effekt/vekt — Motoreffekt i kW delt på egenvekt i kg. A1 og A2 har øvre grenser for dette forholdet.
- Egenvekt — Kjøretøyets vekt etter definisjonen i regelverk og vognkort, før den aktuelle nyttelasten legges til.
- Tillatt totalvekt — Største tillatte samlede vekt for kjøretøy, fører, passasjer og last.
- Nyttelast — Vekten som kan legges til kjøretøyets egenvekt innenfor tillatt totalvekt og øvrige lastgrenser.
- Friksjon — Grepet mellom dekk og vei. Brukes til bremsing, styring og akselerasjon.
- Tyngdepunkt — Punktet der kjøretøyets samlede masse kan tenkes konsentrert. Endres med fører, passasjer og last.
- Vektforskyvning — Endret belastning mellom hjulene ved bremsing eller akselerasjon. Ved bremsing øker belastningen normalt foran.
- Krengning — Motorsykkelens helning i en sving.
- Motstyring — Styrekommando som innleder eller endrer krengning i vanlig fart: trykk på styreholken på siden du vil svinge mot.
- Motorbrems — Fartsreduksjon når motorens motstand bremser drivhjulet. Bremselyset tennes ikke nødvendigvis.
- Bevegelsesenergi — Energi som følger av masse og fart. Den øker omtrent fire ganger når farten dobles.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for motorsykkel.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Trafikale begreper
- Aktsomhetsplikt — Plikten til å opptre hensynsfullt, aktpågivende og varsomt for å unngå fare, skade og unødig hindring.
- Vikeplikt — Plikt til å ikke hindre eller forstyrre den du skal vike for. Du reduserer farten og stanser om nødvendig.
- Stopplikt — Plikt til alltid å stanse helt ved angitt sted før du fortsetter.
- Fri vei — Den andre trafikanten skal kunne fortsette uten å måtte bremse eller endre kurs på grunn av deg.
- Forkjørsvei — Vei merket med skilt 206 der trafikk fra sidevei normalt er pålagt vikeplikt fram til slutt eller annen regulering.
- Utkjøring — Kjøring inn på vei fra blant annet eiendom, parkeringsplass eller bensinstasjon, med særskilt vikeplikt.
- Kjørefelt — Langsgående del av kjørebanen som er bred nok for en bilrekke.
- Veiskulder — Del av veien utenfor kjørebanen. Det er ikke et ordinært felt for å føre motorsykkel forbi kø.
- Vikelinje — Tverrmerking med trekanter som viser hvor vikeplikten inntrer.
- Stopplinje — Heltrukken tverrlinje som viser hvor du skal stanse ved stoppregulering eller signal.
- Sperrelinje — Heltrukken langsgående linje som ikke skal krysses når forbudet gjelder fra din side.
- Stans — Når du selv velger å stoppe, ikke fordi trafikken krever det. Kortest mulig stans for av-/påstigning eller av-/pålessing er ikke parkering.
- Parkering — Annen hensetting av kjøretøy enn det som regnes som kort stans eller trafikkbetinget stans.
- Forbikjøring — Passering av en annen trafikant som beveger seg i samme retning. Regler om side, sikt, oppmerking og avstand gjelder.
Risiko- og førerbegreper
- Reaksjonslengde — Strekningen fra du oppfatter en fare til du begynner å bremse eller styre.
- Bremselengde — Strekningen fra bremsingen begynner å virke til kjøretøyet stanser.
- Stopplengde — Reaksjonslengde pluss bremselengde.
- Risiko — Kombinasjonen av sannsynligheten for en uønsket hendelse og hvor alvorlig konsekvensen kan bli.
- Sikkerhetsmargin — Reserve i tid, avstand, fart, sikt og sideplass som gjør at en feil kan håndteres.
- Handlingsrom — Muligheten til å bremse, styre, vente eller endre plan uten å miste kontroll eller presse andre.
- Fluktmulighet — En på forhånd sett retning eller plass som kan brukes dersom konflikten utvikler seg.
- Kritisk punkt — Stedet eller tidspunktet der kjørelinjer eller handlinger kan komme i konflikt.
- Blindsone — Område som ikke dekkes tilstrekkelig av direkte syn eller speil.
- Informasjonsinnhenting — Systematisk bruk av blikk, speil, skulderblikk og ny kontroll for å oppdage og forstå trafikken.
- Handlingsberedskap — Fysisk og mental forberedelse på å bremse, styre eller stanse når en mulig fare nærmer seg.
- Automatisering — Når grunnleggende betjening krever lite bevisst oppmerksomhet, slik at mer kapasitet kan brukes på trafikken.
Begreper som ofte blandes
Par
Vikeplikt / forkjørsrett
Forskjellen
Vikeplikt er en konkret plikt. «Forkjørsrett» betyr ikke at du kan kjøre uten aktsomhet eller risikovurdering.
Par
Stopplikt / vikeplikt
Forskjellen
Stopplikt krever alltid full stans. Vikeplikt krever stans bare når det er nødvendig.
Par
Reaksjonslengde / bremselengde
Forskjellen
Den første oppstår før bremsen brukes; den andre etter at bremsingen har begynt.
Par
Egenvekt / tillatt totalvekt
Forskjellen
Egenvekt beskriver kjøretøyet etter definisjonen; totalvekten inkluderer tillatt belastning.
Par
Synlig / sett
Forskjellen
Du kan være fysisk synlig uten at den andre føreren har registrert og forstått deg.
Par
Lovlig / forsvarlig
Forskjellen
En handling kan ligge innenfor en tallgrense, men likevel være uforsvarlig under de aktuelle forholdene.
En fast metode for bildeoppgaver
- Orienter: Hvem er du, hvilken retning skal du, og hvilken klasse eller kjøretøytype gjelder?
- Regulering: Se etter politi, lys, skilt, underskilt og oppmerking.
- Konflikt: Finn hvor kjørelinjer møtes, hvem som kan være skjult, og hva som kan endre seg.
- Regel: Velg den mest presise regelen som gjelder situasjonen.
- Risiko: Vurder sikt, fart, grep, avstand og sårbare trafikanter.
- Handling: Velg svaret som både er lovlig og skaper tydeligst sikkerhetsmargin.
Les svaralternativene kritisk
Ord som «alltid», «aldri», «bare» og «uansett» kan gjøre et alternativ feil dersom regelen har vilkår eller situasjonen krever vurdering. Men ikke avvis absolutte formuleringer automatisk; stoppskilt krever for eksempel alltid full stans. Finn først regelen, og vurder deretter ordlyden.
Hvis to svar virker riktige, spør hvilket som svarer på hovedproblemet. Ved en MC-situasjon kan både synlig bekledning og lavere fart være nyttig, men hvis sikten er for kort til å stanse, er fartstilpassing det grunnleggende tiltaket.
Regneoppgaver uten snarveier
Skriv opp hva som er gitt og hva som skal finnes. Ved effekt/vekt deler du kW på kg og kontrollerer alle øvrige klassevilkår. Ved stopplengde skiller du reaksjonsdel fra bremsedel. Husk at dobling av fart omtrent dobler reaksjonslengden og firedobler bremselengden under ellers like forhold.
Siste egenkontroll før prøven
- Kan du forklare klassegrensene uten å blande effekt, slagvolum og effekt/vekt?
- Kan du beskrive kontroll, feil og konsekvens for dekk, brems, styring, drivverk og lys?
- Kan du forklare motstyring, vektforskyvning og grepsdeling?
- Kan du løse vikeplikt med regulering i riktig rekkefølge?
- Kan du lese underskilt, linjer og trafikksignal?
- Kan du begrunne sikker fart og plassering i sving, kryss, mørke og regn?
- Kan du forklare sikre–varsle–hjelpe og når HLR startes?
Kort oppsummert
Begrepet er først lært når du kan bruke det i en konkret situasjon.
Løs oppgaven i rekkefølgen orientering, regulering, konflikt, regel, risiko og handling.
Det beste svaret er både juridisk riktig og sikkerhetsmessig relevant for hovedproblemet.