Denne artikkelen er nivå 1 av 39 i Testklars læringsløp for teoriprøven for bil.
Etter artikkelen skal du kunne
- Gjengi rekkefølgen mellom politi, lyssignal, skilt og oppmerking og de alminnelige trafikkreglene.
- Forklare hvordan aktsomhetsplikten gjelder også når du ellers følger konkrete trafikkregler.
- Forklare hvorfor farten må tilpasses forholdene og ikke bare fartsgrensen.
- Vurdere når egen tilstand gjør at du ikke er skikket til å føre kjøretøy.
Regelhierarkiet
Trafikkreglene består både av konkrete regler – som skilt, trafikklys og fartsgrenser – og en grunnleggende plikt til å kjøre forsvarlig. Derfor er det ikke alltid nok å spørre «har jeg lov?». Du må også vurdere om handlingen er trygg i den faktiske situasjonen.
Når ulike regler eller anvisninger ser ut til å si forskjellige ting, følger du anvisningen med høyest rang:
- Tegn fra politi eller annen person med myndighet til å regulere trafikken.
- Lyssignal.
- Skilt og oppmerking.
- De alminnelige trafikkreglene.
Det betyr for eksempel at et grønt trafikklys ikke gir deg rett til å kjøre dersom en politibetjent samtidig gir tegn om å stanse. På samme måte kan skilt i et kryss endre den vikeplikten som ellers ville fulgt av de vanlige trafikkreglene.
Midlertidig regulering kan også gå foran den permanente. Ved veiarbeid kan du derfor møte midlertidige skilt, signaler eller anvisninger som styrer trafikken annerledes enn normalt.
Men rangordningen betyr ikke at du kan slutte å vurdere risiko. Selv når du følger en anvisning, gjelder aktsomhetsplikten.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for bil.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Vegtrafikkloven § 3: grunnregelen
Vegtrafikkloven § 3 er grunnregelen for hvordan du skal opptre i trafikken. Alle skal ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt slik at det ikke oppstår fare eller skade, og slik at annen trafikk ikke unødig hindres eller forstyrres.
Det betyr at trafikkreglene ikke bare handler om å holde seg innenfor klare grenser. Du må også tilpasse kjøringen til det som faktisk skjer rundt deg.
Du kan bryte § 3 uten å bryte en mer detaljert regel, for eksempel ved å holde fartsgrensen men kjøre for fort for is, barn eller manglende sikt.
Det samme gjelder forkjørsrett. Hvis du ser at en syklist eller fotgjenger ikke har oppdaget deg, kan du ikke bevisst fortsette inn i en farlig situasjon bare fordi den andre trafikanten egentlig skulle ha ventet. Du må gjøre det du kan for å redusere faren.
Eksempeloppgave
Du har forkjørsrett i et kryss, men en bil fra sideveien ruller raskt fram og føreren ser ut til å ikke ha sett deg. Holder det å ha retten på din side?
§ 6 om fart og § 21 om skikkethet
Grunnregelen blir konkretisert flere steder i lovverket. Etter § 6 skal farten tilpasses sted, føre, sikt og trafikk. Du skal kunne stanse på den strekningen du har oversikt over og foran en påregnelig hindring.
Det betyr at skiltet fartsgrense bare setter en øvre grense. Hvis mørke, tåke, glatt vei, tett trafikk eller dårlig oversikt gjør at du ikke kan stanse i tide, må du kjøre saktere.
I tettbygd strøk er den generelle fartsgrensen 50 km/t dersom ikke annet er skiltet, men forholdene kan kreve lavere fart.
§ 21 retter oppmerksomheten mot føreren selv. Du må være i stand til å kjøre sikkert gjennom hele turen. Sykdom, svekket tilstand, tretthet eller påvirkning av berusende eller bedøvende midler kan gjøre at du ikke er skikket til å føre kjøretøy.
Kravet gjelder før du setter deg bak rattet og under hele turen.
Det betyr også at du må reagere dersom tilstanden din endrer seg underveis. Blir du så trøtt, syk eller svekket at du ikke lenger kan kjøre trygt, skal du ikke fortsette bare fordi du følte deg i orden da turen startet.