Denne artikkelen er nivå 26 av 39 i Testklars læringsløp for teoriprøven for bil.
Etter artikkelen skal du kunne
- Velge riktig plassering og kjørefelt ut fra kjøreretning, skilt, oppmerking og reserverte felt.
- Gjennomføre feltskifte med riktig bruk av speil, blinklys og blindsonekontroll.
- Forklare forskjellen mellom sammenfletting og et kjørefelt som slutter.
- Beskrive riktig feltbruk og varsling på motorvei og ved andre sidebevegelser.
- Forklare når du skal gi tegn, og hvorfor tegnet ikke gir deg rett til å flytte bilen.
- Skille lovlig bruk av horn, lyshorn og nødblink fra bruk som er unødig.
Plassering på vei og i kjørefelt
Plasseringen din på veien forteller andre mye om hva du har tenkt å gjøre. Derfor handler riktig feltvalg ikke bare om å komme fram, men om å gjøre kjøringen forutsigbar. Velg riktig plassering tidlig, les skilt og oppmerking, og husk at det er du som må forsikre deg om at det er trygt når du flytter bilen sideveis.
Som hovedregel skal du kjøre på høyre side og bruke høyre kjørefelt. Venstre felt bruker du når trafikkbildet, skiltingen, ønsket kjøreretning eller en lovlig forbikjøring gjør det nødvendig. Når behovet er over, går du tilbake til høyre når det kan gjøres trygt.
På veier med flere felt kan skilt og piler bestemme hvilket felt du skal bruke. Les derfor reguleringen i god tid i stedet for å vente til du er helt framme ved krysset. Tidlig feltvalg gir deg bedre tid og gjør det lettere for andre å forstå hva du skal gjøre.
Noen felt er reservert. Kollektivfelt kan for eksempel være forbeholdt buss, drosje eller andre kjøretøy som skilt og underskilt angir. Hvem som får bruke feltet, kan variere med sted og tidspunkt. Ikke bruk et kollektivfelt bare fordi det er tomt.
Sykkelfelt er et eget kjørefelt for syklende og liten elektrisk motorvogn. Det betyr ikke at bilen aldri kan komme inn over feltet: En personbil kan måtte krysse feltet ved sving eller inn- og utkjøring når det er trygt, men kan ikke bruke det som ordinært kjørefelt.
Når du skal krysse et sykkelfelt, må du derfor kontrollere speil og blindsone nøye. En syklist kan ligge ved siden av bilen og være vanskelig å se akkurat når du begynner å svinge.
Et feltskifte er en sideveis manøver, og da har du ansvaret for å finne en trygg åpning. Bruk denne rekkefølgen:
- Se langt fram.
- Kontroller speil.
- Gi tegn i god tid.
- Kontroller blindsonen.
- Flytt bilen først når feltet er fritt.
Blinklyset forteller hva du vil gjøre; det gir deg ikke forkjørsrett.
Det er nettopp derfor blinklyset skal brukes *før* du flytter bilen. Signalet gjør intensjonen din tydelig, men du må fortsatt vente dersom et annet kjøretøy allerede ligger i feltet du ønsker å gå inn i.
Kjørefelt kan også gå sammen eller slutte lenger fram. Da er det viktig å skille mellom sammenfletting og vanlig feltskifte – det kommer vi tilbake til nedenfor.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for bil.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Enveiskjøring
I en enveiskjørt gate kan du normalt bruke hele kjørebanens bredde innenfor den reguleringen som gjelder. Skal du svinge til venstre, plasserer du deg derfor normalt mot venstre side i god tid dersom skilt og oppmerking ikke viser noe annet. Før høyresving plasserer du deg mot høyre.
Før du svinger, må du fortsatt kontrollere områder som kan ligge skjult ved siden av bilen. Syklister, gående eller trafikk i reserverte felt kan fortsette rett fram samtidig som du ønsker å krysse deres ferdselslinje.
Tegn og signaler
Trafikkreglene krever at du gir tegn når du svinger, og ellers når du endrer bilens plassering i sideretning på en måte som betyr noe for andre. Tegnet skal veilede dem, og derfor må det komme før du begynner å flytte bilen. Et blinklys som først kommer når bilen alt er på vei sideveis, gir ingen tid til å tilpasse seg.
I praksis betyr det blinklys når du kjører ut fra veikanten eller en parkeringslomme, skifter kjørefelt, svinger i kryss, trekker ut for å passere en syklist eller en parkert bil, og når du trekker inn mot kanten for å stanse. I rundkjøringen er høyresignalet før utkjøringen det avgjørende. Slå av blinklyset når manøveren er over; et blinklys som står på etter feltskiftet, forteller andre noe som ikke stemmer.
Tegn gir deg ikke rett. Blinklyset forteller hva du vil, men vikeplikten er den samme som uten tegn: Den som skifter felt eller kjører ut fra veikanten, har vikeplikt for dem som alt ligger i feltet. Du kan derfor ikke blinke deg inn i en luke som ikke finnes.
Horn og lyshorn er ikke til for å si fra. Trafikkreglene forbyr unødig eller hensynsløs bruk av lyd- og lyssignal. Bruk hornet, eller et kort blink med fjernlyset, når det trengs for å avverge fare: en fotgjenger på vei ut foran bilen uten å ha sett deg, en syklist som svinger ut i feltet ditt. Signalet skal gi den andre tid til å oppdage deg, og derfor må det komme før faren er et faktum.
Å tute på bilen foran som somler på grønt, eller blinke bak en som holder fartsgrensen, er unødig bruk og dermed forbudt. Et signal erstatter heller aldri bremsing: Oppdager du faren, bremser du først og varsler samtidig.
Nødblinken forteller at noe er galt. Blir bilen stående til fare eller hinder for andre, og du ikke straks får flyttet den, skal du varsle andre kjørende, med nødsignallys, varseltrekant eller på annen måte. Nødblinken er ikke et parkeringslys for et kort ærend, og den gjør ikke en ulovlig stans lovlig.
Eksempeloppgave
Du skal bare stikke innom kiosken et par minutter og stopper i et felt med stansforbud. Du slår på varselblinken mens du er inne. Blir stansen da lovlig?
Andres tegn forplikter ikke. Et blink med lysene fra en møtende bil eller to blink med nødblinken som takk er uformelle hilsener. De står ikke i trafikkreglene, og de flytter ikke ansvar. Får du «klarsignal» fra en annen fører, er det fortsatt du som må se at det er klart, fordi den andre ikke ser alt du må ta hensyn til.
Et signal fritar deg aldri fra å kontrollere at manøveren er trygg.
Sammenfletting og kjørefelt som slutter
To situasjoner som lett kan forveksles, er sammenfletting og kjørefelt som slutter. Forskjellen er viktig fordi vikeplikten ikke er den samme.
Ved skilt 530 «Sammenfletting» går to kjørefelt sammen til ett. Her skal førerne i begge felt tilpasse fart og plassering gjensidig slik at trafikken kan fortsette vekselvis uten unødig hinder.
Tenk på det som en glidelås: én fra det ene feltet, så én fra det andre.
Ved skilt 532 «Kjørefelt slutter» er situasjonen annerledes. Ett bestemt felt opphører, mens det andre fortsetter. Føreren i det sluttende feltet må da skifte felt og vike for trafikken som allerede er i feltet som fortsetter.
Eksempeloppgave
Skilt 532 viser at feltet ditt slutter. Bilen ved siden ligger i feltet som fortsetter, og du har blinket lenge uten å slippe inn. Kan du presse deg inn foran den?
Feltbruk og motorvei
På motorvei gjelder det samme hovedprinsippet om å holde til høyre. Venstre felt brukes normalt ved forbikjøring eller når trafikken og skiltingen gjør det nødvendig. Når forbikjøringen er ferdig og det er tilstrekkelig avstand til kjøretøyet du passerte, går du tilbake til høyre.
Før hvert feltskifte følger du den samme rutinen som ellers: se fram, kontroller speil, gi tegn, sjekk blindsone og flytt bilen først når feltet er ledig.
På motorvei er rygging, vending, stans og parkering forbudt utenom nødsituasjon eller der særskilt regulering tillater det.
Veiskulderen er heller ikke et ekstra kjørefelt du kan bruke for å komme raskere fram. Den brukes normalt ved nødstopp eller av trafikantgrupper og kjøretøy som har særskilt adgang.