Denne artikkelen er nivå 30 av 39 i Testklars læringsløp for teoriprøven for bil.
Etter artikkelen skal du kunne
- Forklare hvordan vann, snø, is, løv og løst materiale påvirker bilens veigrep.
- Beskrive hvorfor broer, skyggepartier og områder nær vann kan bli glatte før resten av veien.
- Forklare hva som øker risikoen for vannplaning og hvordan du skal reagere dersom den oppstår.
- Tilpasse fart, avstand og styring til glatt føre og sterk sidevind.
Veigrep varierer før du merker det
Godt veigrep kan forsvinne før veien ser farlig ut. Regn, is, snø, grus og temperatur påvirker hvor godt dekkene får tak i underlaget, og dermed hvor raskt bilen kan bremse, svinge og endre retning. Derfor bør du tilpasse kjøringen før du merker at bilen begynner å miste grepet.
Veigrepet blir dårligere ved is, snø, vann, løv, grus, søl og slitte eller feilpumpede dekk. Når grepet reduseres, tåler bilen mindre bremsing, akselerasjon og styring før dekkene begynner å skli.
Det betyr at glatt føre ikke bare krever lavere fart. Du bør også øke avstanden og gjøre alle bevegelser roligere – brems tidligere, styr mykere og unngå kraftig akselerasjon.
Temperaturen på veibanen kan dessuten være annerledes enn lufttemperaturen du ser på bilens display. Broer og viadukter kan fryse først fordi de kjøles av luft både over og under, mens vei på bakken holder bedre på varmen. Skyggepartier og områder nær vann kan også være glatte før resten av veien.
Derfor bør du være ekstra oppmerksom når temperaturen ligger rundt null grader. En vei som virker våt kan enkelte steder være glatt, og du kan møte store forskjeller i veigrep på bare noen få meter.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for bil.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Eksempeloppgave
Det er to plussgrader og regn, og du kjører mot en bro som bare ser våt ut. Hva bør du gjøre?
Vannplaning og sidevind
Vannplaning er en annen situasjon der kontakten mellom dekket og veien kan forsvinne. Det skjer når dekket ikke klarer å lede vannet bort raskt nok, slik at det begynner å gli oppå en vannfilm i stedet for å ha kontakt med asfalten.
Risikoen øker med farten, mengden vann og liten mønsterdybde. Høyere fart gir dekket kortere tid til å presse vannet unna, mens godt m ønster hjelper til med å lede vannet ut.
Hvis bilen begynner å vannplane, trenger dekkene først og fremst mulighet til å få kontakt med veien igjen. Slipp gassen rolig, hold stø kurs og unngå brå bremsing eller styring.
Brå rattutslag eller kraftig bremsing hjelper lite så lenge dekket flyter på vannet, og kan gjøre bilen vanskeligere å kontrollere idet grepet kommer tilbake.
Sterk vind påvirker ikke friksjonen på samme måte, men kan likevel flytte bilen sideveis. Risikoen er særlig stor i åpent terreng, på bruer og når du plutselig kommer ut av le bak en fjellskjæring, bygning eller et stort kjøretøy.
Hold godt fast i rattet, reduser farten og vær forberedt på at vindkraften kan endre seg raskt. Et høyt lastet kjøretøy eller en tilhenger er mer utsatt for sidevind enn en vanlig personbil.
Ulike typer glatt føre krever forskjellige sikkerhetsmarginer. Snø og slaps gjør lav, jevn fart og god avstand særlig viktig. På is og ved underkjølt regn kan grepet bli svært dårlig uten at veien ser annerledes ut, slik at du trenger enda større marginer. Vått løv kan også gi overraskende dårlig grep selv om temperaturen er godt over null.
Grus og løst materiale kan på samme måte redusere grepet, særlig i svinger og ved kraftig bremsing. Kjør derfor slik at du ikke m å gjøre store endringer i fart eller retning når bilen allerede befinner seg på det glatte partiet.