Denne artikkelen er nivå 4 av 39 i Testklars læringsløp for teoriprøven for bil.
Etter artikkelen skal du kunne
- Forklare hvorfor ferske førere lett overvurderer seg selv.
- Forklare hvordan stress, sinne og press fra andre påvirker kjøringen.
- Vite hva du gjør når syn, hørsel, sykdom eller legemidler kan svekke kjøreevnen.
- Kjenne igjen tegn på tretthet og vite hva som faktisk hjelper.
Spør du folk om de kjører bedre eller dårligere enn gjennomsnittet, svarer de aller fleste «bedre». Det kan jo ikke stemme for alle. Vi mennesker er rett og slett dårlige til å bedømme oss selv, og bak rattet kan det bli farlig. Denne artikkelen handler om fire ting som kan lure deg: manglende erfaring, press fra andre, sterke følelser og kroppen din.
Du lærer å kjøre fortere enn du lærer å se farene
Etter noen måneder går styring, giring og bremsing nesten av seg selv. Det gir en god følelse av å mestre bilen. Men å oppdage farer tidlig er en helt annen ferdighet, og den tar mye lengre tid å bygge opp.
Tenk på det som et bibliotek av situasjoner du har sett før. En erfaren sjåfør ser en ball trille mot veien og vet at et barn kan komme like etter, uten å måtte tenke seg om. Som fersk sjåfør har du ikke fylt opp biblioteket ennå, så du må bevisst legge merke til og tolke det samme, og det tar lengre tid.
Risikoen ligger i gapet mellom «det føles trygt» og «det er trygt».
Noen måneder uten uhell beviser derfor ikke at du mestrer alle forhold. Kanskje har du bare ikke møtt de vanskelige situasjonene ennå. Erfaring skal gjøre deg flinkere til å se risiko, ikke få deg til å krympe sikkerhetsmarginene.
Eksempeloppgave
Du har hatt førerkort i noen måneder og kjører bak en erfaren venn. Vennen holder høy fart inn mot en glatt sving. Bør du holde samme fart?
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for bil.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Det er du som bestemmer farten
Passasjerer kan presse deg, med eller uten ord. Noen vil at du skal kjøre fortere for å holde følge med en annen bil, eller du vil ikke virke overforsiktig. Men passasjerene gir deg ikke bedre veigrep, sikt eller reaksjonstid. Det er føreren som bestemmer. Si tydelig fra at du holder farten du selv synes er trygg.
Snu det også rundt. Sitter du på med en som kjører for fort eller tar sjanser, er det du som passasjer som har best mulighet til å endre turen der og da. Si rolig og tydelig at du er utrygg og vil at føreren senker farten, uten å gjøre det til en diskusjon om kjøreferdigheter. De fleste roer ned når de hører at passasjerene ikke har det bra. Blir du ikke hørt, be om å bli satt av.
Husk også at barn i baksetet lærer av det du faktisk gjør. Sier et barn at «alle andre kjører fortere», holder du lovlig fart og forklarer hvorfor. Det er en leksjon som varer lenger enn kjøreturen.
Når følelsene tar rattet
Sinne, stress, nervøsitet og sterke bekymringer virker omtrent som å se gjennom en dorullhylse. Oppmerksomheten snevres inn mot det du er opptatt av, og du mister oversikten over alt annet rundt deg.
Legg merke til tegnene. Gir du hardere gass og ligger tettere på bilen foran enn du pleier, har følelsene allerede begynt å styre kjøringen. Øk avstanden, roe ned, og stans på et trygt sted hvis du ikke klarer å finne roen igjen.
Det samme gjelder før du kjører. Er du så nervøs at du ikke klarer å konsentrere deg, eller kretser tankene rundt en opprivende samtale, venter du til du har roet deg, eller utsetter turen.
Møter du en fører som kjører aggressivt, er det lett å svare med samme mynt. La være. Ligger en bil tett bak deg og blinker med lysene, øker du avstanden til bilen foran, slik at du slipper å bråbremse, og slipper bilen forbi når det er trygt. Ikke gi mer gass, ikke tråkk på bremsen for å «lære» den andre noe, og ikke legg deg i veien.
Eksempeloppgave
En bil ligger rett bak deg og blinker med lysene. Hva gjør du?
Kroppen endrer seg uten at du merker det
Syn, hørsel, sykdom, smerter og alder kan svekke kjøringen så gradvis at du ikke merker det selv. Du venner deg til endringen underveis. Derfor er «jeg føler meg som vanlig» ingen god test.
Merker du at du ser dårligere i skumringen, oppdager skilt sent eller ikke hører sirener før andre biler flytter seg, er det på tide å få syn og hørsel sjekket. Å bare kjøre saktere, kjøre i dagslys eller ha med en passasjer som sier fra, løser ikke problemet. Kan du ikke kjøre trygt, skal du ikke kjøre.
Legemidler kan også svekke deg uten at det kjennes. Har du begynt på et nytt legemiddel som kan gjøre deg døsig, lar du bilen stå til du vet hvordan det virker på deg. Du skal ikke bruke trafikken til å teste det.
Blir du plutselig uvel, svimmel eller får vondt mens du kjører, senker du farten rolig og stanser på et trygt sted.
Tretthet sniker seg innpå
Tretthet kommer gradvis, og mens den kommer, blir du også dårligere til å merke den. Tegnene er at du gjesper, øyelokkene blir tunge, farten eller plasseringen varierer, eller at du ikke husker de siste kilometerne.
Vent ikke til tegnene kommer. Planlegg pauser på lange turer, også når du føler deg våken. Merker du tegnene, stanser du på et trygt sted og hviler eller sover. Kaffe, frisk luft og høy musikk kan gjøre deg litt våknere en kort stund, men de gir deg ikke reaksjonsevnen tilbake.
Nikker du til, og filholderen må rette opp bilen, har du allerede sovet et øyeblikk. Da stanser du så snart det er trygt, uansett hvor langt det er igjen. Filholderen er ingen vekkerklokke.
Husk
Det føles trygt er ikke det samme som at det er trygt.
Du bestemmer farten, ikke passasjerene.
Sterke følelser gir tunnelsyn. Roe ned eller stans.
Syn, hørsel og legemidler: kan du ikke kjøre trygt, kjører du ikke.
Planlegg pauser før du blir trøtt.