Denne artikkelen er nivå 16 av 26 i Testklars læringsløp for båtførerprøven.
Du skal på dagstur i ukjent skjærgård. Å planlegge en seilas er å regne ut hvor lang tid turen tar, ta høyde for at strøm og vind flytter deg fra planen, og skrive ned ruten før du drar, ikke improvisere underveis.
Etter artikkelen skal du kunne
- Regne mellom fart, tid og distanse og beregne ankomsttid.
- Måle seilingsdistanse og planlegge en sikker rute i kartet.
- Forklare hvordan strøm og tidevann påvirker kurs, fremdrift, dybde og fri høyde.
Fart, tid og distanse
Formel
Distanse = fart × tid | Fart = distanse ÷ tid | Tid = distanse ÷ fart
1 knop = 1 nautisk mil per time. 1 nautisk mil = 1852 meter.
Eksempeloppgave
Du skal seile 12 nautiske mil med en fart på 8 knop. Hvor lang tid tar turen?
Regn minutter om til timer før du ganger: 45 minutter er 0,75 time. Holder du 8 knop i 45 minutter, seiler du 8 × 0,75 = 6 nautiske mil. Skal du 3 nautiske mil i 6 knop, tar det 3 ÷ 6 = 0,5 time, altså 30 minutter.
En nyttig huskeregel er seksminuttersregelen. Seks minutter er en tidel av en time, så på seks minutter går du en tidel av farten i nautiske mil. I 8 knop er det 0,8 nautisk mil.
Eksempeloppgave
Du går fra brygga kl. 10.40 og har 15 nautiske mil til målet i 6 knop. Når er du fremme?
Distansen måler du i kartet med passer på breddegradsskalaen, der ett minutt er én nautisk mil. Hvordan du gjør det, står i artikkelen «Sjøkart, symboler og posisjon».
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Båtførerprøven.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Strøm, tidevann og avdrift
Fart-tid-distanse-regnestykket forutsetter stille vann. I virkeligheten flytter strøm og vind deg fra den rette linjen:
Strøm har retning og fart og må behandles som en vektor. Sidevind gir avdrift; mot- og medstrøm endrer fart over grunn.
Båten går 8 knop gjennom vannet, og du har 2 knop motstrøm. Over grunn går du da 8 − 2 = 6 knop, og 12 nautiske mil tar 2 timer i stedet for 1,5. Medstrøm legges til på samme måte.
Du skal rett øst til en holme, og strømmen setter sørover. Styrer du bare øst, havner du sør for holmen. Styr derfor litt opp mot strømmen, mot nord for øst, slik at kursen over grunn blir den du tegnet i kartet.
Sammenlign planlagt kurs med faktisk spor og korriger tidlig. Tidevann påvirker både dybde og strøm. I trange sund kan tidevannsstrømmen bli svært sterk, og den skifter retning med tidevannet. Planlegg passeringen til et tidspunkt med svak strøm eller medstrøm.
Langs norskekysten kommer høyvann og lavvann omtrent to ganger i døgnet. Fra ett høyvann til det neste går det omtrent 12 timer og 25 minutter, og lavvann kommer omtrent midt imellom. Tidevannet kommer derfor litt senere for hver dag som går. Har du høyvann tidlig om morgenen, kommer neste høyvann litt ut på kvelden.
Forskjellen mellom flo og fjære varierer gjennom måneden. Den er størst omtrent ved nymåne og fullmåne, og det kalles springflo. Omtrent en uke før og etter springflo er forskjellen minst, og det kalles nippflo. Skal du over et grunt område, gir lavvann ved springflo minst vann. I Oslofjorden og på Sørlandet er tidevannsforskjellen liten, og vind og lufttrykk betyr mer for vannstanden enn tidevannet. Fra Stavanger og nordover blir forskjellen gradvis større.
Ruteplan før avgang
Tilbake til dagsturen i ukjent skjærgård. Tegn eller programmer en rute med sikre waypoints, ikke bare en rett strek til målet. Noter kurser, distanser, farer, minste dybde, broer, lys og forventede passeringstider.
Ta med alternative havner eller snuplasser og kriterier for å avbryte. En plan må oppdateres når vær, strøm eller situasjon endrer seg.
Kartoppgavene på selve prøven
Nettopp disse beregningene testes direkte på selve prøven. På den offisielle båtførerprøven brukes fire skolekart. Du kan bli bedt om å finne kursen fra ett punkt til et annet og måle avstand mellom to punkter, i tillegg til å lese av koordinater og kjenne igjen kartsymbolene, som er tema for artikkelen «Sjøkart, symboler og posisjon».
Husk
Føler du deg fortsatt utrygg på kartoppgavene etter å ha lest denne artikkelen og øvd i appen, kan det hjelpe å øve med et ekte sjøkart og en parallellforskyver i hendene. Det er lettere å få taket på i praksis enn på skjerm.