Denne artikkelen er nivå 7 av 26 i Testklars læringsløp for båtførerprøven.
Du skal gjennom et trangt sund og har både et oversiktskart og et havnekart om bord. Hvilket bruker du, og hva betyr tallene i det? Sjøkartet er en modell av sjøen, ikke sjøen selv. Det du leser ut av det, er bare så riktig som kartet er oppdatert og du leser det riktig.
Etter artikkelen skal du kunne
- Forklare hvordan målestokk, kartdatum og sjøkartnull påvirker kartlesingen.
- Lese og tegne inn bredde- og lengdegrad.
- Tolke dybder, grunner, broer, kabler, rørledninger og luftspenn i kartet.
Sjøkartet er en modell, ikke selve sjøen
Bruk et oppdatert sjøkart i egnet målestokk. Stort målestall i forholdet betyr liten målestokk og færre detaljer; havnekart har større målestokk og flere detaljer enn oversiktskart. I sundet bruker du havnekartet.
Les alltid kartets tittel, målestokk, datum, utgivelse og merknader. Posisjoner fra GPS bygger normalt på WGS 84; et eldre kart kan bruke et annet geodetisk datum og gi forskyvning.
Når Kartverket gir ut en ny utgave av et sjøkart, er den gamle utgaven ugyldig. I hovedseriekartene viser et lite ZOC-diagram hvor dybdedataene er dårligere, og der er det større risiko å navigere.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Båtførerprøven.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Kartsymboler er kartets språk
Du må raskt kjenne igjen blant annet tørrfall, skvalpeskjær, grunner, dybdekurver, vrak, bro, luftspenn, sjøkabel, rørledning, fyr, lykter og sektorer. Bruk tegnforklaringen i kartet når du er usikker.
Opplysning
Dybdetall og dybdekurver
Hva du må vurdere
Kartlagt dybde, egen dypgang, bølger, squat og sikkerhetsmargin.
Opplysning
Skvalpeskjær og grunner
Hva du må vurdere
Om faren kan være dekket, og hvilken side som har trygt vann.
Opplysning
Bro og luftspenn
Hva du må vurdere
Fri høyde, aktuell vannstand, antenner og mast.
Opplysning
Kabel og rørledning
Hva du må vurdere
Det er forbudt å ankre i et merket kabelområde, og ankeret kan sette seg fast.
Et skvalpeskjær er stein nær vannflaten, i norsk kartlegging typisk mellom sjøkartnull og 0,5 meter under sjøkartnull, og kan være svært vanskelig å se.
Tørrfall er den delen av sjøbunnen som strekker seg fra kystkonturen ved middel høyvann og ned til 0,5 meter under sjøkartnull, så det kan ligge tørt ved lavvann og ha lite vann over seg ved høyvann. Snarveier over tørrfall er ikke trygge.
Dybdekurvene binder sammen steder med samme dybde, men de er generalisert. Kurven viser ikke nøyaktig hvor grunnen begynner, så hold god avstand i stedet for å seile langs den.
Du skal legge til ved en kai, og ved kaikanten står et understreket dybdetall. I norske sjøkart er det dybden 2 meter ut fra kaikanten.
Magenta sikkerhetssoner ved for eksempel terminaler og installasjoner kan ha egne adgangsregler; hold deg ute eller følg den konkrete kartmerknaden.
Kartnull, dybde og høyde
Dybdetallet krever en egen forklaring, fordi det ikke er den faktiske dybden akkurat nå.
Kartdybdene regnes fra sjøkartnull. I norske sjøkart er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT), langs kysten fra svenskegrensen til Utsira 20 cm lavere og i indre Oslofjord 30 cm lavere. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under, men vind og høyt lufttrykk kan presse den ned. Faktisk dybde er kartdybden justert for aktuell vannstand.
Du skal under et luftspenn, og kartet viser 15 meter fri høyde. Tallet regnes fra høyeste astronomiske tidevann (HAT), ikke fra sjøkartnull. Ved stormflo kan vannet stå over HAT, og da er klaringen mindre enn kartet viser.
Kystlinjen i kartet er tegnet ved middel høyvann, og høyder på land er oppgitt over middelvann. Det er altså tre ulike nullnivåer i samme kart: sjøkartnull for dybder, HAT for fri høyde og middel høyvann for kystlinjen. I trange eller grunne farvann må du legge inn god margin for bølger, krengning og unøyaktighet.
Eksempeloppgave
Kartdybden viser 2,2 m og vannstanden er 0,3 m over kartnull. Hvor mye klaring har en båt med dypgang 1,6 m, før andre sikkerhetsmarginer?
Posisjon og koordinater
Kartet lar deg også finne nøyaktig hvor et punkt er, ved hjelp av kartets egne skalaer. Breddegrad måles nord eller sør for ekvator; lengdegrad øst eller vest for nullmeridianen. I norske sjøkart oppgis vanligvis nordlig bredde først og østlig lengde etterpå, for eksempel 59° 54,6′ N, 010° 37,2′ E.
Ett breddeminutt er én nautisk mil. Mål derfor distanse på breddegradsskalaen langs kartets høyre eller venstre kant, ikke på lengdegradsskalaen øverst eller nederst. En tidel av en nautisk mil kalles en kabellengde og brukes for korte avstander.
For å finne posisjonen til et punkt i kartet, trekker du en tenkt linje rett ut til breddegradskalaen langs siden av kartet, og en annen rett opp eller ned til lengdegradskalaen øverst eller nederst. Der linjene treffer skalaene, leser du av bredde- og lengdeverdien.
Kartoppgavene på selve prøven
Alt dette testes direkte på selve prøven. På den offisielle båtførerprøven brukes fire skolekart. Du kan bli bedt om å lese av koordinater for et gitt punkt og kjenne igjen kartsymbolene, i tillegg til å regne ut kurs og avstand, som er tema for artiklene «Kompass, kurs og peiling» og «Planlegg og beregn seilasen».
Husk
Føler du deg fortsatt utrygg på kartsymbolene etter å ha lest denne artikkelen, kan det hjelpe å øve med et ekte sjøkart og tegnforklaringen ved siden av. Det er lettere å kjenne igjen symbolene i praksis enn på skjerm.
Sjøfartsdirektoratet publiserer selv de fire skolekartene som brukes på prøven (Tjøme, Flåvær, Nærøysundet og Tjeldsundet). Øv gjerne med disse.