Denne artikkelen er nivå 8 av 26 i Testklars læringsløp for båtførerprøven.
Du har tatt ut kurs 120° i kartet, men kompasset om bord viser noe annet når du ligger på den kursen. Det er ikke feil på noen av dem. Kartet, jordas magnetfelt og båtens eget utstyr gir hver sin vri, og én formel binder dem sammen.
Etter artikkelen skal du kunne
- Skille mellom rettvisende, magnetisk og kompasskurs.
- Rette kurser for misvisning og deviasjon og ta ut kurs i kartet.
- Bruke peiling, krysspeiling og bestikk til å kontrollere posisjonen.
Kurs i kartet og på kompasset
Kompassrosen (den trykte gradsirkelen i sjøkartet, med 0–360° og N/S/Ø/V markert) og en rett linjal lar deg finne kurs i kartet for hånd, uten elektronikk. En parallellforskyver har to linjaler holdt sammen av leddede armer og gjør det enklere å flytte kurslinjen bort til kompassrosen uten å endre vinkelen.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Båtførerprøven.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Oppgave: finn kursen med linjal
- Trekk en rett strek mellom start- og målpunktet i kartet (fra A til B) med blyant og linjal.
- Legg kanten av linjalen nøyaktig langs denne kurslinjen.
- Flytt linjalen parallelt bortover kartet uten å endre vinkelen, helt til kanten går gjennom sentrum av nærmeste kompassrose. Har du en parallellforskyver, kan du vandre de to linjalene vekselvis og beholde vinkelen mer presist.
- Les av gradtallet på den ytre, rettvisende gradskiven der kanten krysser den, på den siden av rosen som peker samme vei som du skal seile (fra A mot B). Leser du av på motsatt side, får du resiproken (motsatt kurs), en vanlig avlesningsfeil.
- Gradtallet du nå har lest av, er den rettvisende kursen (R): kursen slik den er tegnet i kartet, målt mot geografisk nord.
Rettvisende, magnetisk og kompasskurs
Tre kurser og to rettelser henger sammen. Rettvisende kurs (R) er kursen du leser rett av kompassrosen i kartet, målt mot geografisk nord.
Misvisning (m) er forskjellen mellom rettvisende og magnetisk nord. Retter du rettvisende kurs for misvisning, får du magnetisk kurs (M): kursen målt mot magnetisk nord.
I kompassrosen står for eksempel «4° E 2020 (8′W)». Det betyr 4° østlig misvisning i 2020 og en årlig endring på 8 bueminutter mot vest. I 2021 er misvisningen altså 3° 52′ øst. Regn alltid misvisningen frem til året du seiler.
Noen steder viser kartet et område med magnetiske uregelmessigheter. Der kan misvisningen avvike fra kompassrosen med verdien som står i kartet, så kompasskursen du har regnet ut, kan bli feil.
Deviasjon (d) er båtens egen kompassfeil. Du har montert en ny høyttaler like ved kompasset, og nå viser kompasset feil. Magnetiske felt om bord gir deviasjon, og den varierer med kursen du styrer. Plasser kompasset så langt fra metall og elektrisk utstyr som mulig. Retter du magnetisk kurs for deviasjon, får du kompasskurs (K): det du faktisk styrer etter.
Regn om mellom kompass og kart
Formel
Fra kompass til kart: K + d + m = R
Fra kart til kompass: R − m − d = K
Regn østlige feil som pluss og vestlige som minus. Bruk fortegn konsekvent.
Eksempeloppgave
Du har lest av rettvisende kurs R = 120° i kartet. Misvisningen er 4° øst (+4°) og deviasjonen er 2° vest (−2°). Hva er kompasskursen?
Eksempeloppgave
Du styrer kompasskurs K = 210°. Deviasjonen er 3° øst og misvisningen er 5° vest. Hva er den rettvisende kursen?
Huskeregel for misvisning
«Legg til mot øst, trekk fra mot vest» når du regner fra kompass til kart (K + d + m = R): østlig misvisning og deviasjon legges til, vestlig trekkes fra. Skal du motsatt vei, fra kart til kompass (R − m − d = K), snur du regelen: trekk fra østlig, legg til vestlig.
Kurs gjennom vannet og over grunn
Kursen du regner ut over, er utgangspunktet, men vind og strøm kan gjøre at den faktiske bevegelsen avviker. Styrt kurs er retningen baugen peker, kurs gjennom vannet er bevegelsen relativt til vannet, og kurs over grunn er den faktiske banen på kartet. GPS viser normalt kurs og fart over grunn, mens loggen viser fart gjennom vannet. Viser GPS-en lavere fart enn loggen, har du motstrøm.
Omvendt kurs
En annen kurs du ofte trenger, er den stikk motsatte. Den omvendte kursen er retningen 180 grader fra den du styrer. Er kursen mindre enn 180°, legger du til 180. Er den 180° eller mer, trekker du fra 180. En kurs på 025° har derfor omvendt kurs 205°, mens 300° har omvendt kurs 120°.
Peiling
Kurs sier hvor båten skal. Peiling sier noe annet: hvor et objekt er, sett fra båten akkurat nå. Peiling betyr å bestemme retningen fra båten din til et bestemt punkt eller objekt, målt i grader. Tenk deg at båten ligger midt i en kompassrose: 000° er nord, 090° er øst, 180° er sør og 270° er vest. Ser du et fyr og måler retningen til fyret til 060°, sier vi at peilingen til fyret er 060°.
Ikke bland sammen kurs og peiling: kurs er hvor båten er på vei, mens peiling er hvilken retning et objekt ligger fra båten.
En peiling kan også regnes fra båtens midtlinje. Da er 0° rett forut, og vinkelen øker mot styrbord. Et fyr rett om styrbord tvers ligger 90° fra kursen, så styrer du 040°, er peilingen til fyret 130°.
Eksempeloppgave
Du peiler et fyr til 060°. Hva betyr det?
Bestikk og krysspeiling
Peiling brukes videre til å finne posisjonen din på to måter. Bestikk er en beregnet posisjon basert på siste sikre posisjon, kurs, fart og tid, korrigert så godt som mulig for strøm og avdrift. Distansen finner du som fart ganger tid: 9 knop i 40 minutter er 6 nautiske mil. Merk tidspunkt og usikkerhet i kartet.
Bestikket blir mer usikkert jo lenger du seiler uten en sikker observasjon, fordi små feil i kompass og logg legger seg oppå hverandre. Bestikk må jevnlig kontrolleres med GPS, dybde, merker eller peilinger.
Ved krysspeiling peiler du to eller helst tre kartfestede objekter raskt etter hverandre, retter peilingene til rettvisende og tegner dem i kartet. Skjæringspunktet er posisjonen. En vinkel nær 90° mellom peilingene gir bedre nøyaktighet enn nesten parallelle linjer.
Eksempeloppgave
Du peiler ett fyr til 045° og et annet til 120°. Hvordan finner du posisjonen din i kartet?
En enkelt peiling, dybdekurve eller overettlinje gir en stedlinje: du vet at båten befinner seg et sted på linjen. To uavhengige stedlinjer gir en posisjon.
En overett oppstår når to kartlagte merker står nøyaktig over hverandre og kan vise en sikker kurs- eller peilelinje. I kartet er en overettlinje en heltrukket strek merket «Ldg» og retningen i grader, for eksempel «Ldg 269°». Følger du den, holder du deg i farleden.