Ulykker, driftsstans og førstehjelp

Først din egen sikkerhet

Stopper mopeden, er det første du tenker på, deg selv. En hjelper som blir påkjørt, hjelper ingen.

Trill mopeden ut av kjørebanen, slå på nødblinklyset hvis den har det, og ta på refleksvesten. Moped skal ha med en refleksvest som er lett tilgjengelig, og den skal brukes når du er utenfor mopeden ved nødstans langs veien. Legg den under setet eller øverst i veska.

Hold deg unna kjørebanen. Har veien rekkverk, venter du på baksiden av det. Står mopeden slik at den er til fare og ikke kan flyttes med en gang, skal du varsle andre med nødblinklys eller på annen måte.

Mopedbil (AM 147): Mopedbilen skal også ha refleksvest. Varseltrekant er bare påbudt i bil, men det er lurt å ha en. Bruker du den, setter du den om mulig minst 150 meter bak.

Stans i tunnel

Stopper mopeden inne i en tunnel, setter du den så langt til siden som mulig, gjerne i en nødlomme. Slå på nødblinklyset og ta på refleksvesten. Bruk nødtelefonen i tunnelen i stedet for mobilen. Når du løfter av røret, får vegtrafikksentralen vite nøyaktig hvor du er, og de kan stenge tunnelen. Følg beskjedene på skilt og radio.

Snu eller rygg aldri i en tunnel, heller ikke hvis du har kjørt forbi avkjøringen din.

Brenner det i tunnelen, kjører du ut hvis du kan. Går ikke det, setter du fra deg mopeden og går bort fra røyken, mot nærmeste nødutgang. Er bommen nede, eller blinker det et rødt lys ved innkjøringen, er tunnelen stengt, og da kjører du aldri inn, heller ikke når bommen er oppe.

Når det har skjedd en ulykke

Kommer du til en ulykke, skaffer du deg oversikt og sikrer stedet slik at ingen flere blir skadet. Deretter ringer du 113. Operatøren trenger å vite hvor du er, hva som har skjedd, hvor mange som er skadet, om de puster normalt, og om det finnes andre farer, som brann. Sett telefonen på høyttaler, så du har hendene fri og kan få veiledning mens du hjelper.

Er du selv innblandet i et trafikkuhell, med eller uten skyld, skal du stanse og hjelpe skadde. De som er innblandet, skal gi hverandre navn og adresse, og føreren skal også oppgi eieren og registreringsnummeret. Er noen skadet, skal politiet varsles, og du skal ikke forlate stedet uten at det er nødvendig.

Står kjøretøyet til fare eller hinder etter et uhell, skal det flyttes til et egnet sted med en gang. Er noen drept eller alvorlig skadet, skal kjøretøyet likevel stå til politiet kommer. Det kan bare flyttes hvis politiet sier ja, eller hvis det skaper vesentlig fare eller hindrer trafikken urimelig mye.

Må du flytte det før politiet kommer, skal du så langt det går merke eller måle opp hvor det sto. Da kan politiet se hva som skjedde.

Kjører du på et dyr, for eksempel et rådyr eller en elg, skal du melde fra til politiet på 02800. Det gjelder også når dyret løper fra stedet. Politiet varsler viltnemnda, som kan lete etter dyret. Det er ikke straffbart å kjøre på et dyr, men det er straffbart å la være å melde fra.

Førstehjelp: det som haster mest først

1. Forsøk å få kontakt. Snakk høyt, og rist forsiktig i skuldrene.
2. Ring 113 og sett telefonen på høyttaler.
3. Åpne luftveien og sjekk pusten. Bøy hodet forsiktig bakover, løft haken, og se, lytt og kjenn etter pust i inntil ti sekunder.

Har personen vært i en ulykke med høy fart, kan nakken være skadet. Da bøyer du ikke hodet bakover. Du legger hodet i normal stilling og drar haken tydeligere fram, slik at underkjeven kommer foran overkjeven. Fri luftvei er likevel det viktigste.

Puster personen normalt, legger du hen i sideleie og følger med på pusten. I sideleie holder luftveien seg åpen, og oppkast renner ut av munnen.

Puster personen ikke normalt, starter du HLR: 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger, om og om igjen. Få tak i en hjertestarter så fort som mulig, og følg stemmen i den. Tunge, gispende pust med lange mellomrom er ikke normal pust. Det er et tegn på hjertestans, og du skal starte HLR.

Hjelmen

Det finnes ingen fast regel om at hjelmen alltid skal sitte på eller alltid tas av. Luftvei og pust bestemmer. Er personen våken og puster normalt, tar du ikke av hjelmen uten grunn. Åpne gjerne visiret. Er personen bevisstløs, og hjelmen hindrer deg i å sjekke pusten eller gi HLR, tar du den av. Gjør det kontrollert, helst to sammen: den ene holder hode og nakke stille, den andre åpner stroppen og løfter hjelmen forsiktig av.

Blødning og andre skader

• Kraftig blødning: Trykk direkte på såret med en klut, et plagg eller hånden, og hold trykket.
• Fastsittende gjenstand: Sitter det noe fast i såret, som en glassbit, lar du det sitte. Trekker du det ut, kan blødningen øke.
• Mulig nakke- eller ryggskade: Flytt ikke personen uten grunn. Unntaket er når stedet er farlig, eller du må flytte personen for å gi HLR.
• Sjokk og indre blødning: Blek, kald og klam hud, rask pust og uro etter et kraftig sammenstøt kan bety at personen blør inni kroppen. Ring 113, hold personen varm og la hen ligge i ro.
• Brannskade: Kjøl med litt kjølig, rennende vann i inntil 20 minutter. Aldri is.