Fart, avstand og stopplengde

Avstand gir deg tid og rømningsrom

Riktig avstand handler om å kjøpe deg tid. Dersom bilen foran plutselig bremser, trenger du først tid til å oppdage det og reagere – og deretter plass til selve oppbremsingen.

Du skal derfor holde så stor avstand at du ikke risikerer påkjørsel dersom bilen foran bremser eller stanser.

Tresekundersregelen er en enkel måte å kontrollere avstanden på. Velg et fast punkt langs veien, for eksempel et skilt eller en lyktestolpe. Når bilen foran passerer punktet, begynner du å telle rolig. Du bør ikke passere det samme punktet før det har gått minst tre sekunder.

Dette er en tommelfingerregel, ikke en lovfestet meteravstand.

Tre sekunder er heller ikke alltid nok. Ved dårlig sikt, glatt vei eller andre vanskelige forhold bør du øke avstanden, fordi du kan bruke lengre tid på å oppdage faren og bilen kan trenge mer plass for å stoppe.

Avstand handler også om sidene rundt bilen. Gående, syklende, motorsyklister, dyr og veiarbeidere trenger en trygg sikkerhetssone.

Sikkerhetssoner og blindsoner

Rundt bilen din finnes et rom som du styrer selv: sikkerhetssonen. Det er plassen foran, bak og på sidene som gjør at du rekker å oppdage noe, reagere og handle før det blir farlig. Sonen har ingen fast størrelse. Du lager den med farten og plasseringen din, og jo større den er, desto mer kan gå galt rundt deg uten at det rammer deg.

Rommet foran styrer du med avstanden til bilen foran, slik du leste om ovenfor. Rommet bak styrer du ikke direkte, men du kan påvirke det. Ligger en bil tett bak deg, øker du avstanden til bilen foran. Da kan du bremse mykere når noe skjer, og bilen bak får tid til å stoppe. Å bremse for å «si fra» gjør rommet bak mindre, ikke større.

Rommet på sidene lager du med plasseringen. Hold avstand til parkerte biler, fordi en dør kan gå opp og et barn kan løpe ut mellom dem, og hold avstand til syklister og gående du passerer. Blir det trangt på begge sider, for eksempel når du møter en bil i en gate med parkerte biler, kan du ikke ta mer plass. Da erstatter du plass med lavere fart, fordi farten avgjør hvor mye tid du har når rommet er lite.

Speilene dekker ikke alt. Mellom det sidespeilet viser og det du ser i sidevinduet, ligger en blindsone på hver side av bilen, stor nok til å skjule en bil, og en motorsykkel forsvinner lett i den. Karosseriet har også blindsoner: Stolpene ved frontruten kan skjule en fotgjenger i gangfeltet idet du svinger, og nakkestøtter, passasjerer og last begrenser sikten bakover. Still sidespeilene slik at du så vidt ikke ser din egen bil i dem; det gjør blindsonen mindre, men fjerner den ikke.

Som illustrasjonen viser, kan en motorsykkel skjule seg i din egen blindsone, ikke bare i blindsonen til store kjøretøy. Det er derfor ikke nok å bare være bevisst på plasseringen til dem foran deg - sjekk speil og blindsone jevnlig for trafikk rundt og bak deg også.

Derfor tar du skulderblikk: et raskt blikk over skulderen i retningen du skal, like før du flytter bilen sideveis, etter at du har sjekket speil og gitt tegn. Blikket må være kort, fordi du samtidig mister oversikten framover. I kryss og kurver beveger du hodet litt for å se forbi stolpene.

Store kjøretøy har store blindsoner. Føreren av en lastebil eller buss ser dårlig rett foran, rett bak og langs høyre side, og lite langs venstre side like bak førerhuset. Ligger du der, kan føreren skifte felt eller svinge uten å vite om deg. Hold derfor god avstand bak store kjøretøy, bli ikke liggende ved siden av dem, og fullfør en forbikjøring uten unødig opphold. En lastebil som skal svinge til høyre, trekker gjerne litt til venstre først og trenger plassen på innsiden; legg deg ikke inn der. Huskeregel: Ser du ikke førerens ansikt i speilet, ser føreren ikke deg.

Mange biler har blindsonevarsler som lyser i speilet når noe ligger på siden. Den er et hjelpemiddel, ikke en erstatning. Varsleren kan overse en motorsykkel, reagerer sent på kjøretøy som nærmer seg fort, og den ser ikke forbi stolpene. Tar du skulderblikk uansett, får du nytte av varsleren uten å bli avhengig av den.

Stopplengden består av to deler

Selv om du tråkker på bremsen så snart du oppdager en fare, stopper ikke bilen med én gang. Først beveger bilen seg mens du reagerer, og deretter beveger den seg videre mens du bremser.

Reaksjonsstrekningen er strekningen bilen går fra du oppfatter faren til du begynner å bremse. Den bestemmes først og fremst av hvor fort du kjører og hvor lang reaksjonstid du har.

Uoppmerksomhet, tretthet, rus, legemidler og kompliserte situasjoner kan gjøre reaksjonstiden lengre. Ser du på mobilen et øyeblikk, kan bilen derfor tilbakelegge en betydelig strekning før du i det hele tatt begynner å bremse.

Dobler du farten med samme reaksjonstid, blir reaksjonsstrekningen omtrent dobbelt så lang.

Bremsestrekningen begynner først når du faktisk bremser og varer til bilen står stille. Den påvirkes blant annet av farten, veigrepet, dekkene, bremsene, lasten og om veien går oppover eller nedover.

I en nedoverbakke bidrar tyngdekraften til å trekke bilen videre, slik at den trenger lengre strekning for å stoppe enn på flat vei når forholdene ellers er like.

Farten har spesielt stor betydning. Som en enkel huskeregel blir bremsestrekningen omtrent fire ganger så lang når farten dobles, dersom forholdene ellers er like. Det er fordi bevegelsesenergien øker med kvadratet av farten.