Denne artikkelen er nivå 7 av 39 i Testklars læringsløp for teoriprøven for bil.
Etter artikkelen skal du kunne
- Kjenne kravene til mønsterdybde og vite når vinterperioden gjelder.
- Forklare hvorfor dekktrykket skal kontrolleres på kalde dekk.
- Forklare hvorfor nye dekk normalt monteres bak, ikke foran.
- Lese dekkmerkingen og vite når og hvordan kjetting brukes.
Tenk deg at hele bilen, med deg, passasjerene og bagasjen, står på fire flekker gummi som hver er omtrent på størrelse med et postkort. Det er alt bilen har å holde seg fast i veien med. Hver gang du bremser, svinger eller gir gass, er det disse fire små flatene som gjør jobben. Derfor er dekkene noe av det viktigste for sikkerheten på hele bilen, og det lønner seg å forstå dem.
Mønsteret er dekkets regnrenne
Når du kjører på våt vei, må vannet under dekket få et sted å gjøre av seg. Det er det mønsteret er til for. Rillene fungerer som små regnrenner som leder vannet ut til sidene, slik at gummien får kontakt med asfalten. Etter hvert som dekket slites, blir rennene grunnere. Da får vannet mindre plass, og bilen kan begynne å gli oppå vannet i stedet for å ha grep.
Loven setter en nedre grense: minst 1,6 mm mønsterdybde i sommerperioden og 3 mm i vinterperioden for personbil. Vinterperioden varer normalt fra 1. november til og med første søndag etter andre påskedag. I Nordland, Troms og Finnmark starter den 16. oktober og varer til og med 30. april.
Tenk på minstekravet som å så vidt stå til eksamen: det er godkjent, men ikke noe å sikte mot. Et dekk med 1,7 mm er lovlig, men har mistet mye av evnen til å lede bort vann. Uansett dato skal dekkene gi godt nok grep for føret du kjører på. Et sommerdekk med nesten nytt mønster er fortsatt et sommerdekk, og det hører ikke hjemme på snø og is.
Piggdekk kan du bruke i de samme periodene. Kommer vinteren tidlig med snø og is, kan du også ta dem på før perioden starter, når føret gjør det nødvendig.
Les resten av artikkelen
Resten av artikkelen er en del av full tilgang til Teoriprøven for bil.
Gratis i en begrenset periode. Konto kreves, ingen kort.
Lufttrykket: ikke for mye, ikke for lite
Et dekk med riktig lufttrykk ligger an mot veien med hele bredden sin. Blir trykket feil, endres formen på den lille flaten som holder deg fast.
Med for lite luft siger dekket sammen og ligger mest an på kantene, litt som en halvtom fotball. Det blir varmt, slites raskt på sidene og gjør bilen treg og upresis å styre. Med for mye luft buler dekket ut, og bare midten har skikkelig kontakt med veien. I begge tilfeller får du dårligere grep akkurat når du trenger det mest: når du bremser hardt eller svinger.
Riktig trykk står i instruksjonsboken eller på et lite merke i bilen, ofte i døråpningen eller på innsiden av tanklokket. Ofte står det to tall, ett for vanlig kjøring og ett for full last. Skal hele familien på ferie med fullt bagasjerom, bruker du det siste. Tallet på selve dekksiden er noe annet: det er det høyeste trykket dekket tåler, ikke det bilen skal ha.
Mål alltid trykket på kalde dekk. Luft utvider seg når den blir varm, og etter en lang tur er dekkene varme. Måler du da, viser måleren for høyt. Slipper du ut luft for å komme ned på riktig tall, har du for lite luft når dekkene har kjølt seg ned igjen. Det beste er derfor å måle før du har kjørt langt.
Mange nyere biler følger med på dette for deg med en dekktrykkvarsler. Den ser ut som et gult dekk sett i snitt, med et utropstegn i midten. Tennes den, stanser du når det er trygt og sjekker dekkene.
Eksempeloppgave
Du har kjørt i to timer og stopper på en bensinstasjon for å sjekke dekktrykket. Måleren viser litt mer enn anbefalt. Skal du slippe ut luft?
Se og kjenn etter: bilen sier fra
Dekkene kan få skader du ikke merker med én gang. Ta en runde rundt bilen innimellom, og se etter kutt, spiker, stein i mønsteret og kuler i sideveggen.
En kul i sideveggen er et faresignal. Den betyr at trådene inne i dekket er skadet, og at det nesten bare er gummien som holder igjen. Et slikt dekk kan sprekke uten forvarsel, gjerne i høy fart. Det hjelper ikke at mønsteret er fint. Dekket skal ikke brukes før det er sjekket, og som regel må det byttes.
Bilen gir deg også hint mens du kjører. Begynner rattet å riste når du kommer opp i en bestemt fart, er det ofte et hjul som er i ubalanse. Trekker bilen mot den ene siden, eller slites dekkene skjevt, kan hjulstillingen være feil, eller trykket kan være ulikt i dekkene. Ingen av delene går over av seg selv. Få det sjekket, både for sikkerhetens skyld og for lommeboken, for skjeve hjul sliter fort ut dekkene.
Hvorfor de nye dekkene skal bak
Her er en regel som overrasker mange. Når du bare bytter to dekk, virker det logisk å sette de nye foran, der du styrer. Likevel skal de nye dekkene, eller de med best grep, normalt monteres bak. Det gjelder både på forhjuls- og bakhjulsdrevne biler.
For å forstå hvorfor må du tenke på den dagen grepet svikter, for eksempel i en glatt sving:
- Mister forhjulene grepet, fortsetter bilen rett fram selv om du svinger. Det er ubehagelig, men du kan ofte rette det opp ved å slippe litt på gassen, slik at forhjulene får tak igjen.
- Mister bakhjulene grepet, begynner bakenden å skli ut, og bilen kan snurre rundt. Det skjer fort og er svært vanskelig å rette opp, også for erfarne sjåfører.
Med de beste dekkene bak er det altså forhjulene som slipper først, og det er den situasjonen du har best sjanse til å mestre.
Eksempeloppgave
Du skal bytte to av fire dekk som er like slitt. Bør de nye monteres foran, der du styrer?
Dekkets ID-kort
På siden av hvert dekk står en kode som ser kryptisk ut, for eksempel 205/55 R16 91V. Den er egentlig dekkets ID-kort, og bildet under viser hva hver del betyr.
Du trenger ikke pugge tallene. Det viktige er å vite at dekket må passe bilen, felgen og lasten, og at de godkjente dimensjonene står i vognkortet eller instruksjonsboken.
De to siste tegnene er likevel verdt å forstå. Lastindeksen, her 91, forteller hvor mye hvert dekk tåler å bære, og hastighetsindeksen, her V, hvilken fart dekket er laget for. Dekkene skal tåle bilens tillatte aksellast og den farten bilen er konstruert for. Vinterdekk er unntaket: de kan ha lavere hastighetsindeks enn bilens toppfart når de er merket for minst 160 km/t. Bruker du en annen dimensjon enn den som er godkjent for bilen, kan speedometeret vise feil, og bilen kan styre og bremse annerledes enn den skal. At dekket passer på felgen, er ikke nok.
Reservehjulet skal i utgangspunktet oppfylle de samme kravene som de andre hjulene. Punkterer du, kan du likevel kortvarig kjøre med sommerdekk på vinterføre eller piggdekk på sommerføre, og da kan dekktypene blandes til du får skiftet. Mange biler har et smalt, plassbesparende reservehjul, et nødhjul. Det er bare til nødvendig kjøring til nærmeste verksted, og farten som står på hjulet, må ikke overskrides.
Kjetting: ekstra grep når vinteren tar i
Noen ganger holder ikke engang gode vinterdekk. En bratt bakke med blank is, eller en fjellovergang med mye snø, kan bli for mye. Da er kjetting redningen. Husk likevel at kjetting er en hjelp på vanskelige strekninger, ikke en erstatning for dekk som er for dårlige.
Kjettingen skal på drivhjulene, altså hjulene motoren driver. Det er de som skyver bilen framover, og det er der grepet trengs. Har bilen firehjulsdrift, står det i instruksjonsboken hvor kjettingen skal.
Et godt råd: øv på å legge på kjettingen hjemme i oppkjørselen en dag med fint vær. Å gjøre det for første gang i mørket, med kalde fingre i veikanten, er ingen god idé. Legg den på før du står fast, ikke etter at hjulene har begynt å spinne. Og kjør rolig: kjettingen hjelper deg framover, men i svingene er isen like glatt som før.
Husk
Mønsterdybde: minst 1,6 mm om sommeren og 3 mm i vinterperioden.
Mål dekktrykket på kalde dekk.
Nye dekk monteres bak.
Kjetting monteres på drivhjulene.